Nicolaus Rusare
Nicolaus Rusare var erkebiskop i Nidaros og leder av det norske riksrådet. (Kaller seg erkebiskop i Throndheim i 1383) Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk. Han tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten. Han studerte i Praha og ble kannik i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong Olav og ble i den sammenheng omtalt som vår klerk (clerico nostro). Det var dronning Margrethe som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til Erkebiskop. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen. Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop Vinald Henriksson. Den siste kilde som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386.