Byggevirksomhet ved Kjeller flyplass før 1940

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Tegningen av port og gjerde fra 1936 var kanskje det morsomste eksempelet fra murmester Sverre Andersens tegningsbunke.

Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Fotografert av Roald Hansen 2021.

Utsnit av kasernetilbygg 1929 var et av Sverre Andersen større byggverk. "Blåkopien" er et typisk eksempel på tegningsduplisering fra den tiden.

Byggevirksomheten på Kjeller før 1940 var ganske omfattende, spesielt sett i forhold til de vanskelige konjunkturene. Det er i dette kapitlet søkt å gi en best mulig oversikt over årene fra starten fram mot krigsutbruddet i 1940. Med støtte i denne teksten er det knyttet inn tilhørende tegninger og foto som hver for seg og samlet gir et innblikk i Kjellers utvikling i disse årene. Det kan neppe kalles en fullstendig oversikt, men den gir kanskje et visst innblikk i en sprangvis utbygging som ikke alltid fulgte en stramt opptrukket plan.

Trebygninger i tidlig fase

De første hangarene var enkle bygninger – for en stor del prefabrikerte konstruksjoner. Alt lå derfor vel til rette for at Strømmen Trævarefabrik sto for leveranse og oppføring av de aller første. Fabrikken er nevnt i to ulike sammenhenger. Først i 1912: Hangar for 3 aeroplaner på Kjeller oppsatt på tre uker av Strømmen Trævarefabrik. Senere om hangar ved Kjellerbekken: Hangaren for "to aeroplaner med tilstøtende verkstedsrum fra Strømmen Trævarefabrik" lå rett ved Kjellerbekken, og rett ved Flykafeen som senere ble Hauglids kolonialbutikk.

Murmester Sverre Andersen

I mellomkrigstiden var det murmester Sverre Andersen som tok seg av de fleste byggeoppdragene. Andersen bodde på Tuterud nær Kjellerholen, derfra hadde han kort vei til flyplassen. I årene før krigen tok han hånd om både store og små byggejobber – innenfor og utenfor flyplassgjerdet. Andersen var åpenbart en som likte å ha orden på ting, og han ser ut til å ha tatt godt vare på tegningene etter hvert som de enkelte prosjektene ble ferdigstilt.

Våren 2021 ble det aktuelt å rydde hans gamle bosted for salg, og hans etterkommere Hilde K. Andersen og Bjørn S. Andersen bestemte seg for å donere hans tegninger fra Kjeller til prosjekt Kjellerhistorien. Dette var til meget stor hjelp for å gi en mest mulig komplett fremstilling av historien fra disse årene.

Staselig port fra 1936

Tegningen av port og gjerde fra 1936 kan stå som et godt symbol på Kjellers posisjon. Solide stolper for både port og gjerde, tegnet av arkitekt og meget forseggjort. Selve Riksvåpenet er sirlig innlagt i arbeidstegningen! Tegningen er supplert med foto av porten både fra krigens dager og fra 2021. Det var ved denne porten det utspant seg en dramatisk situasjon under en flyktningtransport hvor 20 mennesker lå i skjul under en presenning på lasteplanet. En knottsekk på taket av lastebilens førerhytte hadde kommet så nær bilens generator at det tok fyr. Både flyktningene og flyktningelosene var da i ytterste livsfare. Les mer om dette under Carl Fredriksens Transport.

• 

  Murmester Sverre Andersen på Tuterud 1936.

• 

  Etter bombingen 29. april 1944. Den fine porten fra 1936-37 er heldigvis intakt. Påskriften av bildet lyder "Våbenlager og WC etter bombingen 1944".

• 

  Kontrakt for bygging av ny port 1937. Side 1.

• 

  Kontrakt for bygging av ny port 1937. Side 2.

• 

  Tilbud for bygging av ny port 1937.

• 

  Arbeidsbeskrivelse for bygging av ny port 1937. Side 1.

• 

  Arbeidsbeskrivelse for bygging av ny port 1937. Side 2.

• 

  Arbeidsbeskrivelse for bygging av ny port 1937. Side 3.

• 

  Hovedinngangen fra Fetveien før 1937

• 

  Den gamle hovedinngangen sett i retning mot den nye porten som kom i 1937.

• 

  Den gamle hovedinngangen sett mot Kjellerholen.

Sentralt plassert vakthus

Vakthuset hadde en viktig funksjon. Det inneholdt: • Kjellers sentralbord • Fjernskrivere mv • Vaktfolk, sivilt ansatt.

Eksempler på andre bygninger: Tårnbygget 1923 Hundremeterne Hærens Flyveskole 1937 Plan nybygg 1937 Jagerbataljonen nybygg 1939 ble BMW-verksted under krigen. Skadet ved bombeangrepene både i 1943 og 1944. Kasernene i Sørumsbakken var klar for oppstarting i 1940, ble fullført av tyskerne.

• 

  Flyplassen med hangarer 1943. Lenger bak Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård.

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.