Mosjøen
Mosjøen (sørsamisk: Mossere) er en by i Vefsn kommune, Nordland.
Informasjon
Formalia
Mosjøen er administrasjonssenteret i Vefsn kommune.
Mosjøen fikk ladestedsrettigheter fra 1875 og utgikk i 1876 fra Vefsn som bykommune.[1] Byen er således den eldste på Helgeland. Det er kun Bodø, med ladestedsrettigheter fra 1816, som er eldre i Nordland.[2]
Mosjøen ble den 1. januar 1962 sammen med kommunene Drevja og Elsfjord innlemmet i Vefsn kommune.[3] Mosjøen ved Vefsn kommune tok senere tilbake sin bystatus.[4]
Statistikk
Mosjøen har omlag 10.000 innbyggere[5] og utgjør således det befolkningsmessige tyngdepunkt i Vefsn kommune, som har omlag 13.342 innbyggere[6].
Natur og topografi
Mosjøen, eller rettere sagt bydelen Byflata, som tilsvarer opprinnelige Mosjøen bykommune, ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva og ved begynnelsen av Vefsnfjorden. Byflata og omliggende bydeler omgies i vest av Øyfjellet, som med sine over 818 m.o.h. og bortsett fra Trongskaret beskytter byen mot kystværet, i sør av det skogkledte Vefsndalføret og i øst en større ås (307 m.o.h.). Mot nord ligger byen åpen for Vefsnfjorden.
Bydeler
- Se utdypende artikkel: Bydeler i Mosjøen
- Se utdypende artikkel: Gater i Mosjøen
Mosjøen har formelt ingen bydeler i storbyforstand.[7] Det er imidlertid vanlig ut fra kulturelle og topografiske faktorer å operere med de følgende bydeler:
- Byflata, som tilsvarer gamle Mosjøen bykommune.
- Halsøya, med områdene Halsøya, Breimoen og Kulstadlia.
- Nervollan
- Nyrud
- Olderskog
- Skjervengan
- Øya, som er en industribydel.
- Åsbyen, med områdene Åsbyen, Vollan og Hals.
Næringsliv og industri
- Se utdypende artikkel: Næringsliv i Mosjøen
- Se utdypende artikkel: Næringsliv i Vefsn kommune
- Se utdypende artikkel: Industri i Vefsn kommune
Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blandt annet innenfor handel, forskjellige håndverk, tjenesteytelse og tilbud for fritid og fornøyelse. Byen har også et betydelig innslag av industri, med Mosjøen Aluminiumsverk som den største hjørnestensbedrift.
Byen gikk inn i sin første industriperiode i 1866, da Engelskbruket ble opprettet. Byen gikk inn i sin annen industriperiode i 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk stod ferdig. Byen har således en forholdsvis lang tid som industristed. Mosjøen har dog i de senere år mistet store deler av sin industri, blandt andre storbedriftene Salgslaget, Nesbruket og Mosjøen Veveri.
Skole og utdannelse
Mosjøen har tre barneskoler: Mosjøen skole på Byflata, Kulstad skole på Halsøya og Olderskog skole. Byen har videre en ungdomsskole, Kippermoen ungdomsskole, som oppstod ved sammenslåelsen av ungdomsskolene Finnbrauten og Kippermoen. I tillegg finnes særskolen Vefsn skole og treningssenter, hvis folkelige navn er Alternativen.
Mosjøen videregående skole består av de tidligere videregående skoler Mosjøen videregående skole (Gymnaset), Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) og, et stykke utenfor byen, Vefsn landbruksskole (Landbruksskolen).
Mosjøen har en folkehøyskole, Vefsn folkehøgskole, som ligger på Toppen i bydelen Halsøya. Hertil kommer av pinsevennene eiede Sandvik folkehøgskole, som ligger ved Mjåvatnet rundt to mil nordenfor byen.
Mosjøen har også folkeuniversitet: Folkeuniversitetet Helgeland. Kommunale Vefsn kulturskole ligger i byen.
Kulturliv
Mosjøen sies å ha et rikt kulturliv, særlig innenfor musikk og kunsthåndverk.
Se også
Fotnoter
- ↑ Se kilder: Statistisk Sentralbyrå ved Dag Juvkam (1999).
- ↑ Fotnote
- ↑ Statistisk Sentralbyrå: http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1824.html
- ↑ Fotnote
- ↑ Fotnote
- ↑ Statistisk Sentralbyrå: http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1824.html
- ↑ Fotnote
Kilder
- Statistisk Sentralbyrå ved Dag Juvkam (1999): Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Side 76. (Oppslått den 04.11.2010.)