Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvig Olsen-Breilid)

Kjeldearkiv:Askjums historie (Ludvik Olsen Breilid) Ludvik Olsen Breilid (1869-1950) skreiv i 1941 ned litt om garden Askjums historie. Dette var opprinnelig den største garden i Nordlia i Østre Toten. Breili hadde sjøl nabogarden Breili, som familien kjøpte i 1879. Breilids tanke var vel å formidle litt gardshistorie til Askjums daværende eier, Arne Aalstad. Han var fra nabobygda Vardal og hadde nylig kjøpt Askjum (1929).

Gardshistorien er et håndskrevet manuskript, som har blitt oppbevart på Askjum sia det ble ferdig. På wikien gjengis det i uendra form, med original ortografi og tegnsetting. Underoverskrifter er imidlertid satt inn for å gjøre teksten lettere å finne fram i. Manuskriptet er gjengitt på wikien med tillatelse fra Per Ibs Aagenæs, nærmeste etterkommer (grandnevø) av Ludvik Olsen Breilid.

Askjum

"Askjum, gr. nr. 138 br. nr 1 av matrikel skyld mark 33,35 i Østre Toten herred – var fra unnertegnedes første kjennskap til gaarden (vaaren 1879) udelt og var i aarene fremover med sit store jord og skogareal den gang mann og mann imellem – anslaaet til i alt 1400 maal og strak seg helt til Mjøsen med en strannlinje paa ca. 200 m. længde og grænset til Breilid, nedre Kalrustad (Dølløkken), øvre Kalrustad, Dæhlen, Groseth og Atlungstad.

Naar Askjums daværende eier ogsaa eiet og brukte nabogaarden Dæhlen gr. nr 137 br. nr. 1 og av matrikel skyld mark 10,18 ogsaa i Østre Toten, blir Askjum med Dæhlen en meget stor jordeiendom og en samlet skyldmark av 43,53.

Dæhlen gikk den gang mest under navn Kraby Dæhlen muligens for aa adskille fra den kun godt 1 km længre øst beliggende gaard Dæhlen og alm. nævnt Baakinn Dæhlen gr. nr. 114 br. nr. 2 og 3."

Engene

Askjum gaards dyrkede jord var den gang neppe mere end 150 maal – og akrene var smaa og adskjilte av akerbakker og reiner. Til høi anvendtes nærmest kun smaahøi fra ca. 200 maal slaattenger. Gjenlægg til kløver og thimothei var lite anvendt endnu den gang. Gaarden havde ikke slaamaskin i 1879.

Nedenfor den gamle almenvei forbi Gropen og Bergegrinnen laa Storengen paa 30 slaattemæling. Da en mæling var fra 4-5 høimaal (64 ruter), var bare Storengen (regnet efter 4 høimaal) minst 120 maal stor. Her nede i Storengen var en stor tømret høilaave i bruk til langt ut i 1890 aarene. Storengen inbefattede foruten det nuværende Askelie hele engen bort til Gropen (nu Sørlie) gjærdet og nedover midtskogen.

De øvrige slaatenger laa rundt om den dyrkede jord, med den største samlede eng mellem Bergegrinnen og vilkaarsakeren ved Vinterleet.

Husene

(kommer........)