Gropen og Sørli

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gropen og Sørli
Gropen 1914 flagg.jpg
Gropen 1914.
Foto: Per P. Ravnsborg
Sted: Nordlia
Kommune: Østre Toten
Fylke: Oppland
Gnr.: 138
Bnr: 6 og 13
Gateadresse: Kjørkjevegen
Det andre Grop-bildet som Per P. Ravnsborg tok i 1914. Stuggua står fortsatt (2011), men uthusa er borte.
Beitet i Gropen 9. mai 2011. Sauen går foreløpig på kulturbeitet ovafor.
Foto: Trond Nygård

Gropen og Sørli er to tidligere sjølstendige småbruk i Nordlia (Østre Toten), som sia 1983 har vært drevet som ett bruk. Gropen hadde gnr. 138, bnr 6, mens Sørli hadde gnr. 138, bnr. 13. Eiendommen har i 2010 ca. 29 mål dyrka jord og 11 mål skau/beite. I Gropen/Sørli er det sauer, og jorda brukes til grasproduksjon for disse.

Gropen var opprinnelig husmannsplass under storgarden Askjum, men ble fradelt som sjølstendig bruk i 1898. I 1904 fikk Hans Børrehaug skjøte på bruket fra Anton Alfstad, som da hadde Askjum. Alfstad solgte store deler av enga og skauen til nyoppretta småbruk. I 1919 ble Sørli fradelt Gropen og enda ett nytt bruk ble bygd opp. I 1981 kjøpte Arvid Elvsborg Sørli, og bare to år seinere ble han også eier av Gropen. To bruk ble igjen ett, slik situasjonen var før 1919.

Stedsnavnet

Navnet Gropen sikter muligens til den litt dølete beliggenheten, i skyggen attunder Askjumhøgda. Sør for husa er det imidlertid et markert søkk (se bildene fra 1914). Også dette kan ha inspirert navnegiveren.

Gropen er ei stivna dativform. Preposisjon og uttale: i /gro:pen/. Samme stedsnavn finnes to andre steder i Østre Toten, Gropen under Skråmstad og Gropen under Skipsvollen.

Husa

Stuggua i Gropen er gammal, og skal ifølge muntlig tradisjon ha blitt flytta dit fra Askjum som vilkårsbygning. Huset ble restaurert ca. 2005. Midt på 1900-tallet ble huset brukt som feriested. Sørli-huset, fra 1919, ble påbygd på 1980-tallet. Karl Sørli, som eide Sørli til sin død i 1977, hadde også et snekkerverksted på andre sida av Kjørkjevegen. Sørliverkstedet er fradelt og brukes nå som bolighus.

Ludvik Olsen Breilid om Gropen

I gardshistorien for Askjum (1941) skriver Ludvik Olsen Breilid om Gropen:

"Om Gropen – den gamle knapt 2 etages bygning, der endnu staar – fortaltes at den engang i tiden var nedflyttet fra Askjum for aa benyttes som føderaadsbygning for en eller annen af den gamle Askjumfamilie.

Sagfører Brager fortalte ofte om en Johannes Gropen, der var svært kaut og bratt på det, at han til en – der paahørte Johannes Gropens lovtale om en søn, der efter noen aar som diskenspringer i Kristiania – en vakker dag havde etableret sig som kjøpmann og slog stort paa at ”ja æblet falder ikke langt fra stammen”. - Vel en 14 dage efter denne samtale var sønnens butikk stængt og hele den Gropenske familie utvandret til Amerika. En av denne familien fra Gropens efterkommere var for noen aar siden unner en sangerfærd fra U.S. oppe og fotograferte Gropen og tok med sig en flis av den gamle bygning.”

Utvandreren Per P. Ravnsborg, som var på besøk i "gamlelandet" i 1914, tok bilder av Gropen. Ravnsborg kan være personen som Breilid refererer til. Ravnsborg var svigersønnen til Johanne Karine Gropen, som utvandra i 1883. Hennes foreldre, broren Jacob og søstera Anne reiste året før.

Personer fra Gropen og Sørli

Kilder og litteratur