Leksikon:Major
Major, tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt oberstvaktmester. I den første tiden var majorer befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble majorene bataljonskommandører. (Bataljonen var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av regimentet, som sto under ledelse av en oberst. I første halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt majors grad.) Som offisersgrad rangerte major etter oberstløytnanten. S.I.