«Våpenskjoldhornet»
«Våpenskjoldhornet», også kalt «Det norske kongehornet» og «Kongshornet», er et drikkehorn av urokse med forgylt sølvbeslag fra 1300-tallet som blant annet viser norske konge- og adelsvåpen. Hornet er sannsynligvis produsert i Norge. Det havnet på Island før det i 1720 ble gitt i gave til den Dansk-Norske kongen og havnet på Det kongelige rustkammer i København, seinere Nationalmuseet. Det er et av to horn med norske kongevåpen som regnes som nært tilknyttet hverandre. Det må ikke forveksles med det utskårne «Løve- og kongehornet», British Museum kat. no.3.
«Våpenskjoldhornet» har fire norske og tre svenske graverte våpenskjold langs munningen, i tillegg til et norsk våpenskjold påloddet nedenfor. De er tydet av riksantikvar H.J. Huitfeldt-Kaas:
- Svein Bjarnesson, ridder?, eller en annen i hans slekt.
- Kors, Jon Bjarnesson, fehirde og riksråd.
- Griff, Bjarne Erlingsson til Bjarkøy, baron og riksråd.
- Løve med øks, kong Håkon V Magnusson.
- Hafthor Jonson til Suderheim, baron og riksråd.
- Vidkun Erlingsson, baron og riksråd, eller sønnen drottsete Erling Vidkunsson til Storreim.
- Ogmund Sigurdsson av Hestbo, baron.
- Galte, slekten Galtung
Holken som beskytter hornets spiss har støpt dekor med konge og dronning som er støpt i samme form som tilsvarende dekor på det andre hornet med kongevåpen på museet. Sjølve knappen er filigran-arbeide. Både gravyr og støpearbeid er ifølge Jorunn Fossberg preget av sober enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.[1]
Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Kielland mente hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Han antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.[2]
Riksarkivar Asgaut Steinnes mente i 1968 hornet måtte være fra tidligst 1313 på grunn av detaljer i to av våpnene. Han sannsynliggjorde at det utgjorde et par med det andre hornet med kongevåpen, men at de to hornene ikke hadde vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten. De svenske våpenskjoldene tydet på at det var laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308 og 1319. Steinnes antok både dette og det andre hornet med norsk kongevåpen var laget til de to prinsessene Ingebjørgs bryllup høsten 1312 med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnussønner. Hallgrim gullsmed i Bergen var i 1314 en av to som hadde kongens oppsyn med lødigheten i gull- og sølvarbeider. Han var inngiftet i Galtungslekten. Hans direkte etterslekt oppgis som eiere av to "sølvbundne horn" i et rikt skifte i 1366. Blant hans etterkommere var Ivar Holmr på Island på 1400-tallet, som har sitt navn preget på det andre hornet med kongevåpen. Steinnes mente derfor Hallgrim gullsmed sannsynligvis hadde eid begge horna.[3]
Referanser
Litteratur
- Fossberg, Jorunn. Arvesølvet. Utg. Orfeus. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grieg, Sigurd. Kulturhistoriske streiftog. Utg. Tanum. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kielland, Thor. Norsk guldsmedkunst i middelalderen. Utg. Steenske forlag. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Ekstere lenker
- Hornet på Nationalmuseet, Danmark.