«Våpenskjoldhornet»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Det norske kongehornet», objekt 45888. 49 cm langt (89 cm langs krummingen). Diameter 17 cm.
Foto: Nationalmuseet/ Inger Marie Helgasdatter Mulvad

«Våpenskjoldhornet», også kalt «Det norske kongehornet» og «Kongshornet», er et drikkehorn av urokse med forgylt sølvbeslag fra 1300-tallet som blant annet viser norske konge- og adelsvåpen. Hornet er sannsynligvis produsert i Norge. Det havnet på Island før det i 1720 ble gitt i gave til den Dansk-Norske kongen og havnet på Det kongelige rustkammer i København, seinere Nationalmuseet. Det er et av to horn med norske kongevåpen som regnes som nært tilknyttet hverandre. Det må ikke forveksles med det utskårne «Løve- og kongehornet», British Museum kat. no.3.

«Våpenskjoldhornet» har åtte våpenskjold langs munningen, i tillegg til et våpenskjold påloddet nedenfor. De er tydet av blant andre riksantikvar H.J. Huitfeldt-Kaas (H-K) og Asgaut Steinnes. Steinnes regnet med fire norske og tre svenske våpenskjold, i tillegg til kongevåpenet på randbeslaget.

  1. Hjort og pilspiss, Svein Bjarnesson, ridder?, eller en annen i hans slekt. (H-K: Ukjent)
  2. Kors, Jon Bjarnesson, fehirde og riksråd. (H-K: Ukjent, muligens Gunnar Tharaldsson Kanes)
  3. Griff, Bjarne Erlingsson til Bjarkøy, baron og riksråd. (H-K: Ukjent medlem av Bjarkøyætten)
  4. Løve med øks, kong Håkon V Magnusson. (H-K: Kongevåpenet)
  5. Rose, Hafthor Jonson til Sudreim, baron og riksråd. (H-K: Jon Havtoresson)
  6. Løve med sverd, Vidkun Erlingsson, baron og riksråd, eller sønnen drottsete Erling Vidkunsson til Storreim. (H-K: Håkon Sigurdssøn)
  7. Krysslagte liljestaver, uvisst. (H-K: Antakelig utlending)
  8. Vinget pilspiss, Ogmund Sigurdsson av Hestbø, baron. (H-K: Ogmund Finsson av Hestbøætten)
  9. Galte og muslingskall, slekten Galtung. (H-K: Ukjent medlem av slekten)

Holken som beskytter hornets spiss har støpt dekor med konge og dronning som er støpt i samme form som tilsvarende dekor på det andre hornet med kongevåpen på museet. Sjølve knappen er filigran-arbeide. Både gravyr og støpearbeid er ifølge Jorunn Fossberg preget av sober enkelhet og høy håndverksmessig kvalitet.[1]

Blant andre Jørgen Olrik og Huitfeldt-Kaas (1909) og Thor Kielland (1927) antok at hornet var et gildehorn. Mens de to førstnevnte ville datere det til tredje fjerdedel av århundret, mente Kielland at hornet måtte dateres til begynnelsen av 1300-tallet, seinest 1313, da Bjarne Erlingsson døde og hans griffvåpen gikk ut av bruk. Kielland antydet at det var brukt av Jatmundsgildet i Bergen, som både kongen sjøl og adel i inn- og utland var medlemmer av.[2]

Riksarkivar Asgaut Steinnes mente i 1968 hornet måtte være fra tidligst 1313 på grunn av detaljer i to av våpnene. Han sannsynliggjorde at det utgjorde et par med det andre hornet med kongevåpen, men at de to hornene ikke hadde vært eid eller bestilt av den norske kongeslekten. De svenske våpenskjoldene tydet på at det var laget til minne om en norsk-svensk begivenhet mellom 1308 og 1319. Steinnes antok både dette og det andre hornet med norsk kongevåpen var laget til de to prinsessene Ingebjørgs bryllup høsten 1312 med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnussønner. Hallgrim gullsmed i Bergen var i 1314 en av to som hadde kongens oppsyn med lødigheten i gull- og sølvarbeider. Han var inngiftet i Galtungslekten. Hans direkte etterslekt oppgis som eiere av to "sølvbundne horn" i et rikt skifte i 1366. Blant hans etterkommere var Ivar Holmr på Island på 1400-tallet, som har sitt navn preget på det andre hornet med kongevåpen. Steinnes mente derfor Hallgrim gullsmed sannsynligvis hadde eid begge horna.[3]

Leif Løberg har lansert en geneaologisk basert teori om at våpenskjoldene var anevåpen tilhørende Agnes Sigurdsdatter (ca. 1350–senest 1409), oldebarn av Håkon V Magnusson, arving til Sudreimgodset og gift med Jon Marteinsson. Våpnene skulle dermed representere slekter heller enn individer. Løberg identifiserte blant annet Agnes kongsdatters ukjente mor som tilhørende Hestbøætten. Han ga det navnet Sudreimhornet.[4] Basert på Løbergs analyse, daterte Grieg hornet til siste halvdel av 1300-tallet.[5] Teorien har ellers fått liten utbredelse.


Referanser

  1. Fossberg 1997: 22.
  2. Grieg 1950: 118.
  3. Fossberg, op.cit.
  4. Løberg 1960.
  5. Grieg 1964: 86.

Litteratur


Eksterne lenker