Birgit Gjernes (1922–2018)
Birgit Halvorsdotter Gjernes (født 18. mai 1922 i Nesherad i daværende Sauherad kommune, død 21. januar 2018 i Asker) var filolog og kulturjournalist med hele sitt virke i NRK, både i radio og fjernsyn. Fra 1978 til 1990 var hun redaksjonssjef i kulturavdelingen i NRK P1.
Familie
Birgit Gjernes var datter av bonde Halvor Kittelsen Gjernes (1893-1964) og Liv, født Wik (1895-1932). Hun ble gift i 1955 med kapellmester Lennart Nordløf Knudsen (1913-2006). De fikk datteren Aaste i 1956.
Liv og virke
Birgit Gjernes tok eksamen artium som privatist i 1942 etter å ha vært elev ved Grimelands skole i Oslo. Hun fortsatte sine studier etter krigen, og ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1950 med tysk hovedfag og engelsk og norsk bifag. Hun gikk også noen semestre på Musikkkonservatoriet i Oslo før hun begynte sine filologistudier.
Gjernes ble ansatt i NRK rett etter at hun var ferdig med hovedfag, og forble ansatt der hele sin karriere. Det første året var hun programsekretær i utenlandssendingen (sendinger ment for nordmenn i utlandet). Deretter var hun "hallodame" i ett år, den første som brukte nynorsk, før hun returnerte til Utenlandssendingen, hvor hun var til 1959.
I 1959 ble Gjernes bedt om å vikariere for Mentz Schulerud i Opplysningsavdelingen. Senere ble hun Schuleruds medarbeider, og da han sluttet i 1962 overtok Gjernes ledelsen av Opplysningsavdelingens litterære seksjon. Fra 1978 til 1990 var hun redaksjonssjef i kulturavdelingen i NRK P1.
I løpet av sin tid i NRK foretok Gjernes en rekke radiointervjuer med samtidens kulturpersonligheter. Hun vakte oppsikt og interesse med radioprogrammene hun laget sammen med Marie Hamsun, som hun senere også skrev bok om. Oppsikt vakte også hennes intervju med Hitlers rustingsminister Albert Speer, som hun laget sammen med pater Hallvard Rieber-Mohn i 1970.
Blant programseriene hun arbeidet med i NRK kan nevnes Ønskediktet, Ord i dag, Møte med menneske, Bokkvelden, Teatermagasinet, I rampelyset og Ekko.
Gjernes oversatte flere bøker og skrev en rekke artikler. I tillegg til boka om Marie Hamsun sto hun også bak utgivelser om blant andre Aslaug Vaa og Torolf Elster. Hun var også oppleser og kåsør i radio utover arbeidet sitt som programskaper. Hun benyttet både bokmål og nynorsk i sitt arbeid.
Ettermæle
I et minneord over Birgit Gjernes i Dag og Tid 2. februar 2018, signert Knut Buen, ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Bakgrunnen til Birgit var frå Nesherad i Telemark. Ho vaks opp på ein gard tett ved Nordsjø, i nærliken av Gvarv, i tjue- og trettiåra. Såleis fekk ho med seg både mykje god bygdetradisjon og opplevinga av vanskelege tider, for så vel arbeidsfolk og bønder. Ho miste mor si alt som tiåring, noko som kom til å prega henne i ettertid. ... Ei mer rakrygga og usenitoemntal telemarksdame enn Birgit Gjernes skal ein leite lenge etter. Ho hadde ein målretta vilje og eit harmonisk klårsyn i både menneskeleg og fagleg samanheng. ... Ho heldt fram nynorsken som få andre, men var like habil ved bruk av bokmål. | ||
Birgit Gjernes er gravlagt sammen med ektemannen på Asker kirkegård.
Kilder
- Studentene fra 1942. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1942. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grepstad, Jon; Allkunne: "Birgit Gjernes" i Store norske leksikon på snl.no. Henta 30. juni 2024 frå https://snl.no/Birgit_Gjernes
- Wikipedia om Birgit Gjernes
- Birgit Halvorsdotter Gjernes (minneord av Knut Buen). Dag og Tid 2018.02.02. Digital versjon på Nettbiblioteket.