Dollhus
Dollhus, eller dårehus (fra nedertysk: dolhus til dol, ‘tåpelig, gal’) er en betegnelse som på 1700- og tidlig 1800-tall ble brukt om en anstalt for sinnssyke/siinnslidende.
Dollhusene var gjerne avdelinger tilknyttet gamle pleieanstalter, kalt hospitaler, eller andre typer anstalter som arbeidshus, lasaretter, fattighus, og vanligvis lokalisert i en side- eller frittstående bygning, som ved tvangsarbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde fra 1819. Her ble dollhuset fra starten i 1829 innredet i nordfløyen på anstalten, og kalt «Indretningen for Sindssvage i Arbeidsanstalten». Denne ble senere Christiania Sindssygeasyl og var hovedstadens første egne dollhus.
En dårekiste var et forvaringssted eller celle for utagerende personer som kunne være et sikkerhetsproblem.