Bruker:Marianne Wiig/Arkitekt Christies gate (Trondheim)
Arkitekt Christies gate strekker seg vestover fra Prinsens gate, like sør for Prinsen Kino, til Sverres gate. Gaten har navn etter arkitekt Christian Christie (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av Nidarosdomen. Gaten er preget av leiegårder i jugendstil. Flere av dem er tegnet av arkitekt Johan Osness. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.
Gaten fikk dagens navn i 1908. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaten på grunn av de mange gartneriene som lå der. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.
Eiendommer
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 1 | Bygningen er den tidligere stasjonsbygningen for Størenbanen. I 1884 ble den nedlagt som jernbanestasjon og senere kjøpt av Det mosaiske trossamfunn, som bygde den om og innviet den i 1925 som synagoge. Under 2. verdenskrig ble synagogen konfiskert av de tyske okkupasjonsstyrkene og brukt til forlegning. Etter en omfattende reparasjon ble synagogen igjen innviet i 1947. I 1997 ble et rom i synagogebygningen tatt i bruk som jødisk museum. Synagogen inneholder i dag også bibliotek og multimediasenter. | |
| 1c | Misjonskirken ble oppført av arkitektene Lien og Risan i 1964 og er en kirkebygning som består av to rektangulære fløyer. En enetasjes kontorfløy er satt sammen med den noe høyere delen der selve kirkerommet ligger. Alt kledd i brunrød teglstein, et materialvalg typisk for etterkrigstidens kirkebygninger. Mursteinen brytes av store, avlange vindusflater i frostaglass, oppdelt av tykke vertikale stålsprosser. Kirkerommet benyttes i dag som øvingslokale for kor og andre musikkelskere. Kirken ble bygget som flerbrukskirke, noe den fortsatt er. Den er enkel, men samtidig gjennomført. | |
| 2 | Institutt for bygg og miljø ved NTNU. Bygd 1996 av Per Solem Arkitektkontor. Ventilasjonstårnene foran bygningen er formgitt av Hilmar Fredriksen.
Tidligere sto Døveskolens internatbygg fra 1897 på denne tomten, med fasade mot Arkitekt Christies gate. Denne bygningen ble påbygd to etasjer i 1936. | |
| 3 | ||
| 4 | Ved siden av E.C.Dahls stiftelse, er dette det andre hovedverket til arkitekt Johan Osness. Det er egentlig tre leiegårder som er behandlet som én. Gårdene er bygget med den lille forhagen som ikke kom med i senere bygg i samme område, også tegnet av Osness. De komplekse fasadene har en ungdommelig frodighet med sin tildels dristige og raffinerte materialbruk i puss og tegl, de mange nivåsprang og karnapper og de rike ornamentene. Høyt oppe i gavltrekanten finnes også noen små skulpturer. I trapperommene finnes vinduer med fargede glassmotiver. Blokkene inneholder til dels meget store og herskapelige leiligheter.
Kvartalet kalles ofte for “Det engelske kvarter”, på grunn av forhagene som muligens er engelskinspirerte. I denne bygården er så og si alle jugendelementene på plass. Da den sto ferdig i 1904, var den et av de mest påkostede og fornemme leilighetskompleksene i Trondheim og fremstår som et av de fineste eksemplene på jugendstil i byen. “Her nektet Osness seg lite i en frodig utforming av eksteriøret, med tårn, karnapper og balkonger samt en rik og detaljert dekor og ornamentikk. Kontrtasten mellom rødt, upusset tegl og hvitmalte, pussede linjer og flater forsterker preget av en pyntet fasade og et tiltalende ytre”. Tekst fra artikkel i Adresseavisen 20.02.2017 av Per Christiansen. | |
| 5 | Del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915 med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugendstil. | |
| 6, 8 | O.F. Ebbel (Christie), 1877 - er en enkel, nyromantisk preget dobbeltvilla bygget for Ebbes gode venn, TTL ́s direktør Jens Jensen, og han selv. Materialene er en trøndersk, rød teglstein med innslag av gul tegl og rektangelskifer på takene. Noen få detaljer i kleberstein er fint satt inn mellom vinduene i 2.etg. Et spesielt element er vinduskarnappet på hjørnet.
Tekst: Arkitekt Helge Solberg “I den stille enden av Gartnergaden ble det i 1877 oppført to nydelige murvillaer med adresse Gartnergaden 6-8. Dobbelvillaene ble oppført av arkitekt og overlærer Ole Falk Ebbel. Bygningene var i romantisk stil og bygd i vakker trøndersk teglstein med stor grunn og solverandaer med hage mot sør. (.....) I 1906 blir arkitekt Christie etter sin død hedret ved at Gartnergaden blir kalt Arkitekt Christies gate. Arkitektene Hans og Johan Kunig bodde i gatens nr. 1 så dette kan trygt kalles arkitektenes gate”. Tekst av Jan Erik Slind, fra facebooksiden Historiske Trondheim. Noen av dem som har bodd i Arkitekt Christies gate 6 og 8. Arkitekt og overlærer Ole Falk Ebbel bodde i nr. 6 nærmest gaten. Bakenfor i nr. 8 b bodde ingeniør og overlærer Jens Jenssen. Ved siden av i nr. 10 bodde arkitekt Christie. Ebbells villa selges i 1906 til direktør Filip Tharaldsen ved smelteverket. I 1910 er kjøpmann Peder Vold med familie her. Jenssens villa selges i 1899 til Erik Bye. Hans sønn maleren Roar Matheson Bye var bare 4 år da de flyttet hit. Da Erik Bye går bort i 1910 selges boligen fra dødsboet. Det er stiftamtmann Harald Bothner som da tar over gården. Tekst av Jan Erik Slind, fra facebooksiden Historiske Trondheim. | |
| 7 | Gården på hjørnet av Arkitekt Christies gate og Vilhelm Storms gate skiller seg ut fra resten av denne bygården, som er i jugendstil og tegnet av Johan Osness. Grunnen til dette er at det den 4. februar 1955 brøt ut brann i Arkitekt Christies gate 7. | |
| 9 | Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909 og tegnet av Johan Kunig. Bygården er i senrenessanse og ligner på Sorenskriverkontoret i Vardø fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken. | |
| 10 | Arkitekt Christies gt 10 er en romantisk teglsteinvilla i nygotikkens ånd. Den er utypisk i Trondhjemsmiljøet, og bringer tankene til tyske villaforsteder i forrige århundre. Nyere stuetilbygg er helt enkelt og ikke historiserende utformet, men føyer seg likevel fint inn i helheten.
Noen av dem som har bodd i Arkitekt Christies gate 10. Dette var Domkirkearkitekt Eilert Christian Brodtkorb Christies egen bolig. Han var født i Bergen og utdannet i Tyskland. Den første tid arbeidet han i Bergen, hvor han målte opp Håkonshallen og Mariakirken for restaurering. Han foretok deretter antikvariske undersøkelser over store deler av landet. Etter en tid ble han knyttet til restaureringen av Nidarosdomen,hvor han skapte oktogonen, høykoret og og koret foruten det normanniske tverrskipet. I 34 år ledet han restaureringsarbeidet, og det store spiret på hovedtårnet var kronen på hans verk. 1) I 1908 var dette huset tatt i bruk som stifts- og amtskontor, med med leilighet for amtmann Harald Bothner og hans familie, inkludert sønnen, kunstmaleren Einar Bothner. 2) | |
| 11 | Arkitekt Christies gate 11 er en del av Osness-kvartalene – leiegårdskvartaler bygget i perioden 1909 til 1915, bygget med store leiligheter for borgerskapet. Leiegårdene er i all hovedsak tegnet av arkitekt Johan Osness og er utført i bærende tegl med karakteristiske karnapper, inngangspartier og arker i jugenstil.1)
Denne hjørnegården har fasade også mot Sverres gate, men mot denne gaten er den assymetrisk, mens den mot Arkitekt Christies gate er symetrisk. Hangekarnappet mot Sverres gate har balkong og takgavl, men ikke mot den nordvendte fasaden. |
Kilder
- Christiansen, Per: Arkitekt Christies gate 1908 og 2017. I: Adresseavisen 2017.02.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lien, Eirik og Svein Henrik Pedersen. Jugendguiden for Trondheim. Utg. Museumsforlaget. Trondheim. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Solberg, Helge: Historiske bygninger i Trondheim.
|
Artikkelen Marianne Wiig/Arkitekt Christies gate (Trondheim) inngår i prosjektet Historisk guide for Kalvskinnet. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |