Bruker:Mbakkel2/kladdeside8

Lars Olaf Olsen Ringdal (også kjent blant annet under navnene Lars Olaf Olsen Ringdal Alting og Kaptein Ugreia) (født 15. august 1859 i Hedrum, død 18. november 1929 i Lillesand) var kaptein på en fanteskute. Han og ledsageren Karen Knudsen mistet livet i en båtulykke.

Ringdal figurerte flere ganger i Polititidende. Det eldste bevarte nummeret i Nasjonalbiblioteket, der han forekommer, er fra 1886.

Ringdal skal være meget levende skildret i Gabriel Scotts roman Fant, hvor han het Sebaldus sjel. Scott brukte også den autentiske skipsulykken som avslutningsscene i Josefa. Karakteren het der Kaptein Ugreia.

Saken mot Ringdal i 1901

I lagretten ble det foretatt en sak mot Ringdal 30. mai 1901. Han var tiltalt for falskneri og bedrageri. I oktober 1898 hadde Ringdal kommet til Pedersen i Grimstad, utgitt seg for å være Knud Olsen Vestøl og kjøpt en hest av vognmannen. Ringdal fikk Prebensen i Risør til å garantere 100 kroner for seg og fikk så hesten, da han utstedte et gjeldsbevis i sitt fingerte navn. Ringdal solgte hesten til Søren Svalland og kalte seg da Ole eller Olof. Så forsvant han.

Ifølge rettsreferatet i Nedenæs Amtstidendes utgave av 1. juni 1901 var Ringdal blitt straffet syv ganger tidligere, hvorav seks ganger for bedrageri og falskneri. I referatet stod det at Ringdal opptrådte i retten med en scenevanthet som sjelden finnes. Han benektet enhver befatning med hestekjøpet og sa at han var i Bergen på den tiden. Han talte salvelsesfullt om vitnenes ansvar, og at de fikk vitne slik deres samvittighet tilsa dem. Et vitne påstod bestemt at det var Ringdal som hadde vært i Grimstad og kjøpt hesten. To andre vitner påstod likeså bestemt at det var Ringdal som noen dager senere hadde solgt samme hest. Det ble også vitnet at Ringdal først hadde kommet til Bergen i midten av desember. Han ble idømt to års straffarbeid – med fradrag av 27 dager for utholdt varetektsarrest – samt 30 kroner i saksomkostninger. Ringdal vedtok dommen.

Karen Knudsen

Karen Knudsen ble vekselvis beskrevet som Ringdals ledsagerske, husholderske, kjæreste eller reisekone. Hun var fra Kuviga i Kristiansand og var ikke av omstreiferætt. Knudsen, som var i tyveårsalderen, hadde i lengre tid reist med den eldre mannen i hans tokter rundt kysten. Hun stelte for ham. En kort tid før ulykken hadde politimesteren i Arendal hatt Ringdal og Knudsen på politikammeret og truet med å tvangsbosette dem.

Året 1929

Ringdal ble 14. oktober 1929 arrestert mistenkt for tyveri.

Ulykkesdagen

Avisa Vestlandske Tidende skrev i sin utgave av 19. november at Ringdal om formiddagen dagen før hadde vært innom Brækkestø med sin motorsnekke, hvor han hadde byttet til seg mat og parafin for en gammel nordlandssjekte. Ringdal førte motorsnekka fra Brækkestø ved ellevetiden og dro østover gjennom Blindleden, hvor isen allerede lå nokså tykk. Motorsnekka var ingen solid farkost. Politimester Møinichen i Arendal uttalte at det var den skrøpeligste fantebåten han noensinne hadde sett. Etter hva Ringdal selv hadde oppgitt, hadde han handlet den til seg i Kuholmen ved Kristiansand. Den var som en alminnelig fanteskøyte, men var helt åpen, bortsett fra en liten hytte forut.

Det var ingen øyevitner til selve ulykken. Motorsnekka støtte sammen med skarp is og fikk hull i baugen. Sundet var bare en fem, seks meter bredt der snekka sank. Vannet var dypt. Isen i Blindleden var en halv tomme tykk.

Funnet

Ringdal og Knutsen ble funnet av mannskapet fra dampskipet «Alfen» i den indre dampskipsleien mellom Brekkestø og Lillesand drivende ved iskanten. Det var fremdeles liv i Ringdal. Paret ble tatt ombord i «Alfen», hvor det ble foretatt gjenopplivingsforsøk. Da skipet ankom Lillesand, ble to leger tilkalt, og de holdt på med gjenopplivingsforsøk – men uten resultat. Noen aviser oppgir at de pågikk i halvannen time, andre at de pågikk i to timer. Ringdal og Knutsen ble erklært døde. Det har blitt hevdet at dersom man hadde kommet noen øyeblikk tidligere, så hadde Ringdal blitt reddet.

Redningsdåden

To dager før dødsulykken hadde Ringdal og Knutsen reddet to menn fra Kristiansand fra å drukne ved Brekkestø. De kom i en motorbåt for østgående. Båten fikk hull da den støtte mot isen og vann rant inn. Tollbetjenten på Brekkestø oppdaget ulykken, gjorde anskrik og folk fra Brekkestø satte ut, men da kom Ringdal og hans ledsagerske stevnende inn mot land i motorbåten med de to fra Kristiansand ombord. Båten var da så fylt av vann at den var nær ved å synke. Avisa Tiden skrev i sin utgave av 18. november 1929 at de to omflakkende menneskene var med og utførte en heltegjerning før de selv satte livet til.

Ettermæle

I den ovenfornevnte artikkelen i Tiden ble Ringdal beskrevet som en meget kjent «reisende» på Sørlandskysten. Det var svært mange fordommer mot denne folkegruppen, men beskrivelsen av Ringdal viser en større forståelse enn det som var vanlig i norske aviser på den tiden. Tiden skrev at Ringdal var en myndig herremann av båtfantenes rase, og at han egentlig var en godlidende og greiskåren kar. Sommeren 1929 var Ringdal mistenkt for ett eller annet tyveri og måtte et par ganger på politikammeret: «Han nektet imidlertid bestemt, og det er også meget trolig at var uskyldig — det er så lett å kaste skylden på en fant. Sikkert er det iallfall at hvis ingen var verre en Sebaldus sjel alias Lars Ole Olsen Ringdal så var det ikke så særlig farlig.»