Haug kirkested
Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på Hadseløya i Hadsel kommune. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større boplasshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.
De eldste funnene
I 1875 gjennomførte Hans Thøger Adolph Winther (1845-1910), bestyrer ved Tromsø Museums arkeologiske avdeling, en serie arkeologiske undersøkelser i Nordland og Troms. Store deler av Hadseløya ble besøkt og kartlagt, men Th. Winther kom seg aldri lengre vest enn til Melbu. Likevel nevnes gården Haug: [...] men ved Samtaler erfaredes, at paa Haug findes mange Gravhauger; det fortælles, at i enkelte Hauger er Brædder som af Ligkister fundne.
Th. Winthers sitat vitner om at det allerede før 1875 eksisterte beretninger om funn av brædder (treplanker) fra likkister på gården. Utover slutten av 1800-tallet skulle befolkningen på Haug gjøre flere funn av samme karakter.
I 1878/79 drev oppsitteren på brn. 11, Jens Rasmussen, med dreningsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister i bløtmyra. Hver av kistene var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje. Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei kalkrøre. Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene, og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.
På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.
I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale. Dette ble sendt som gaver til Tromsø Museum. I 1963 drev Televerket grøftegraving ved boplasshaugen og her ble det avdekket tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.
De arkeologiske utgravingene
Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustningen av «yttersi’veien», Fylkesvei 7634 på vestsiden av Hadseløya mellom Melbu og Stokmarknes. Gravearbeidet tok til i september, men i slutten av måneden ble det full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.
Tromsø Museum ble varslet om funnet og sendte arkeologer sørover for å se på funnene. Her ble det konstanter at det dreide seg om en gravplass og en stor boplasshaug. Dessverre var flere lass av boplasshaugen kjørt bort allerede, men de foreløpige undersøkelsene avdekket kulturavsetninger på en meters tykkelse.
Sommeren 1987 var 12 arkeologer fra Tromsø Museum engasjert med utgravninger av boplasshaugen på Haug. Dette ble den største utgravningen av en boplasshaug som noen gang hadde funnet sted i Nord-Norge. I løpet av fem uker i juni og juli ble det utgravd ca. 125 m3 av den østlige delen av boplasshaugen. Undersøkelsene ble fordelt på 4 felt, hvorpå det ble påvist og utgravd 12 graver eller deler av graver. Her ble det påvist skjelettmateriale etter minst 30 individer. 13 av disse lå i uforstyrrede graver, mens 17 ble indentifisert blant bein i omrotede graver. Funnene omfattet 26 voksne og 4 barn, med en kjønnsfordeling på 13 menn og 9 kvinner. Åtte av skjelettene kunne ikke kjønnsbestemmes. Den gjennomsnittlige dødsalderen for menn var 37.3 år og for kvinner 48.1 år.
Boplasshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperioden ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk både hedensk og kristen tid. Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Orienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose. Undersøkelsene antydet at materialet på Haug kan omfatte både samer og nordmenn.
Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, eksempelvis: potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Ett område av boplasshaugen hadde stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallsslagene ble det funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene vitnet om hjemmeproduksjon på gården.
Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt skulle det dukke opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til Tromsø Museum. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var skulle første offentliggjøres i 1988.