Kolsås (verneområder)
Kolsås verneområder utgjør det meste av området Kolsås–Dælivann. Dette ble ved kgl. res. 30. juni 1978 fredet som landskapsvernområde eller naturreservat. De fire naturreservatene ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet.
Bygdeborger
Utdypende artikkel: Bygdeborger på Kolsås
Fire bygdeborger er registrert på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord. Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter Ole Høiland som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan (174 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Den tredje borgen (vestre) lå rett opp for KIF-hytta; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger.
Kolsås–Dælivann landskapsvernområde
Kolsås–Dælivann landskapsvernområde utgjør i alt 5297 dekar og omfatter det meste av området mellom Gamle Ringeriksvei i nord (bortsett fra Kolsås skisenter) og bebyggelsen på Kolsås/Gjettum i sør og øst, inkludert områdene rundt Dælivann. Berggrunnsgeologien er internasjonalt kjent pga. helheten av fossile siluriske sedimenter, brudd i lagrekken mellom disse og de overliggende permiske sedimentene som igjen etterfølges av permiske lavaer på selve Kolsåsplatået. Svært rik og variert vegetasjon med edelløvskog. Hele 98 sjeldne plantearter er registrert innenfor området. Det er også et rikt fugleliv; av alle arter som hekker i Bærum finnes 80 % her. Området har også stor kulturhistorisk betydning. Blåveis og barlind er fredet i hele området.
Kolsåstoppen naturreservat
Kolsåstoppen naturreservat utgjør i alt 137 dekar og ligger rundt Nordre Kolsås. Naturverdien er særlig knyttet til barskog og edelløvskog. Det er et særegent, lite berørt barskogområde med glissent tresjikt dominert av furu. Mindre myrområde med fattigmyr inngår i reservatet. Området er et attraktivt turmål.
Dalbo naturreservat
Dalbo naturreservat er et lite (14 dekar) naturreservat, like sør for Dalbo gård, med en homogen bestand edelløvskog av typen snelle-askeskog. Tresjiktet er dominert av ask. Feltsjikt med skavgras og skogstarr, der bestanden er blant de største i landet og antagelig unik for Nord-Europa. Det er et meget sjeldent skogsamfunn som forekommer ved kilder med kalkrikt sigevann i nedbørrike områder.
Skotta naturreservat
Skotta naturreservat er et lite (17 dekar) naturreservat ved Søndre Skotta, nordøst for Dælivann. Området har en velutviklet edelløvskog av alm-lindeskog. Tresjikt med lønn, samt litt ask og alm. Rideveier og skrotfyllinger utgjør en belastning for området, likeledes vekst av barskog (gran).
Kolsåsstupene naturreservat
Kolsåsstupene naturreservat er på i alt 700 dekar og omfatter det meste av de bratte stupene rundt Søndre Kolsås og nordover omtrent til Knabberud. Verneverdien er særlig knyttet til de geologiske forekomster og formasjoner, varmekjære og næringskrevende planter på hyller i stupene, lite påvirket skog ved toppen av Kolsås og den store variasjonen innen et lite område.
|
Kolsås (verneområder) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |