Christiania Tændstikfabrik

Christiania Tændstikfabrik var en fyrstikkfabrikk i Heggedal 1875–95. Den ble registrert 26. januar 1875, året etter at Heggedal hadde fått egen jernbanestasjon. Eiendommen var kjøpt 1872 av Christiania-borgerne P. E. Nerdrum og Johannes N. With av gårdbruker Erik Blakstad, eieren av Heggedal hovedgård, «-- med Ret til Wandfaldet [ved Åmotbrua] til Drift af Samme eller anden Fabrik og med Ret til at anlægge Fyrstikfabrik (ikke nærmere Heggedal end 100 Alen) – samt mot at holde Gjærde og deltage i Broens og Dammens Vedligeholdelse». Senere ble en del av gården Gjellum kjøpt til.

Det første året hadde fabrikken 15 fyrstikkmaskiner. Drivkraften var vann fra fossefallet ved Åmotbrua og dampmaskin. Første året hadde fabrikken 69 fast ansatte, 28 av disse var barn under 15 år. Dessuten satt nærmere 150 personer rundt omkring i hjemmene og limte fyrstikkesker. Det var eskelimere også på Dikemark, på Gullhella, i Vollen, Slemmestad, Bødalen og på Gran i Røyken. Mange av disse var barn helt ned i 6–7-årsalderen. Den faste arbeidskraften på selve fabrikken måtte etter hvert hentes utenfra. Folketellingen i 1891 viser at av de ca. 230 arbeiderne var bare 10–12 født i Asker. Mer enn halvparten var kvinner, og 60 av fyrstikkarbeiderne var barn under 14 år.

Fyrstikkfabrikken var en helsefarlig arbeidsplass. Mange av arbeiderne ble rammet av fosfornekrose og risikerte å måtte meisle vekk deler av kjeven. Bl.a. som følge av dette vedtok Asker herredstyre i 1889 egne sunnhetsforskrifter. Disse hadde senere Stortinget nytte av i sitt arbeid med fabrikktilsynsloven som ble vedtatt i 1892.

I 1884 overtok nye eiere. Disse var grosserer Axel Bromander, fabrikkeier H. O. Hvoslef og apoteker H. H. Hvoslef, alle fra Kristiania. I 1890 hadde fabrikken 230 fast ansatte, hvorav en kvinneandel på 56 %. 1890-årene var vanskelige år for norsk fyrstikkindustri på grunn av sterk konkurranse på det utenlandske markedet. Slik sett kom brannen i Heggedal natt til 10. desember 1895 beleilig. Man antok at den skyldtes såkalte «klypstikker», dvs. at to fyrstikker hadde antent hverandre ved friksjon i tørkeprosessen. Fyrstikkfabrikken ble ikke bygd opp igjen.

Fabrikken hadde egen skole, Fabrikkskolen på Heggedal.