Kjeldearkiv:Ragna Nielsen:"Det sterkeste barndomsindtryk"
Ragna Nielsen: "Det sterkeste barndomsindtryk"
Til ukebladet ”Urds” julenummer i år 1912 ba redaksjonen en rekke ”kjendiser” fra den tiden om å skrive ned noen av sine sterke barndomsminner. Ragna Nielsen var en av disse og det hun skrev, er sitert nedenfor. Det er en nesten poetisk beskrivelse fra Malmøya. God fornøyelse!
I mange aar bodde mine forældre hvert aar paa Malmøen, hvor vi hadde et lite hus. Mine sterkeste barndomsindtryk synes jeg, jeg har faat av de straalende sommerdage paa den deilige ø. Den gang bodde der bare tre familier paa Malmøen, den mand som eiede kalkovnen, advokat Dunkers og vi. Hver morgen reiste mine ældre søskende ind til skolen. Jeg var for liten til den lange to timers tur i baat, og følgelig hadde jeg den hele lange formiddag for mig selv alene. Det maa vist ha været saa, at solen alltid skinnet paa Malmøen, for jeg kan slet ikke huske nogen regnveirsdag.
Der var ikke en plet paa øen, som jeg ikke kjendte. Jeg vidste, hvor de bedste bringebær vokste paa Nordbraaten, og hvor jorbærene først blev modne paa Sydbraaten. Og jeg kjendte akkurat de steder, hvor St. Olavs bolle vokste. De rare ”tøffelblomster”, som vi barn kaldte dem, for vi syntes de lignet gule tøfler med store sirlige sløifer. Den gjaldt det at finde, for alle de voksne satte pris paa dem og glædet sig, naar vi kom med dem. Deilig var der paa engene, hvor der var saa fuldt av blomster, men endda deiligere i skoven, hvor trærne var saa høie, og ekorn og fugler var selskab nok. Og til middag kom søskende og kusiner hjem fra byen, og der var glad og morsom lek hele den lange eftermiddag. Men om aftenen spaserte mor og jeg alene i skoven. Mor hadde et tyndt krepshawl paa. Ind under det krøp jeg og holdt om livet med begge arme. I den stilling vandret vi frem og tilbake en lang stund. Undertiden sang mor. ”Oh Charlie is my darling, the young Cavalier”. Jeg kunde ordene paa den og andre folkeviser længe før jeg hadde anelse om, hvad ordene betød.
En tindrende varm solskinsdag kom jeg vandrende fra Nordbraaten med forklædet fuldt av blomster. Jeg vilde gaa ind av grinden, men istedenfor lukket jeg den igjen og fortsatte langs gjerdet og paa en liten haug, hvorfra jeg kunde se ind paa vort hus og græsplenen utenfor. Alt var saa stille. Glasdørene stod aapne, og et hvidt gardin flagret lidt i vinden. Jeg hørte de store græshopper, og av og til fløi et par ”øienstikkere” fra dammen omkring mig.
Mens jeg stod der og saa, fik jeg med engang en underlig følelse. Det som da hændte gjorde et saa sterkt indtryk paa mig, at det aldrig er blitt utvisket. Under stillheten og tausheten omkring mig blev jeg mig for første gang bevidst. Jeg tænkte: ”Jeg er. Jeg lever. Jeg er et menneske”. Og rundt om mig i stillheten var Gud. Og for første gang steg en bøn fra barnehjertet op til ham, som hadde skabt mig og alt omkring mig.
For et lykkelig litet barn, som hadde en hel ø til kongerike, og kunde vandre omkring der alene uten frygt for onde mennesker. Og bedst av alt, som hadde en mor med en kjærlighet saa sterk og uendelig, at den alltid er blit ved at staa for barnet som det urokkerlige billede paa Guds Kjærlighet, hans ømme og alt tilgivende faderkjærlighet.
Ragna Nielsen
Hva er ”St. Olavs bolle”?
Det latinske navnet er ”Cypridaceae calceolus”. Planten vokser spredt og sjeldent i løv- eller furuskog på kalkholdig jord i Norden. Denne orkideen ser meget eksotisk ut. Leppen er tøffelformet, gul med gjennomsiktige flekker lengst bak. De fem andre blomsterbladene er rødbrune. Planten pollineres av insekter som kryper inn i den gulfargede leppens hulrom. I bunnen av leppen sitter noen saftfylte hår som insektet suger eller slikker på. Det er ikke mulig for insektet å komme ut samme vei som det kom inn. Derimot finns det inne ved leppens grunn to åpninger, som mindre inskter kan passere ut gjennom. De passerer et skiveformet arr, og dette kan da bli pollinert hvis insektet kommer fra besøk i en annen plante av samme type. Plantens vanligste navn er kanskje ”marisko”, men kalles også ”Jomfru Maria gullsko, ”tøffel”, ”Hellig Olavs tøffel”, Marias bolle” og ”bjønnsko”. Vær klar over at planten er fredet.
Hvem var så denne Ragna Nielsen?
Ragna Vilhelmine Nielsen født Ullmann ble født i år 1845 og døde i 1924. Hun var datter av Catrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Ullmann født Dunker og Kongelig fullmektig Jørgen Axel Nicolai Ullmann. Ragna ble gift med overrettssakfører, politimester, senere fogd Ludvig Nielsen, ekteskapet ble oppløst i 1888. Ragna Nielsen ble lærerinne i femtenårsalderen for å hjelpe moren økonomisk. Hun er kjent for å ha opprettet den første norske skole der det gikk både jenter og gutter. Hun ble også den første kvinnelige gymnasbestyrer i Norge. Ragna var med å stifte Norsk Kvindesagsforening, der hun også var formann i to perioder. Hun var med å stifte Riksmålsforeningen og var ivrig med også i andre foreninger. Hun var en av de første 6 kvinner som ble valgt inn i kommunestyret i Oslo. Ragna var en flittig foredragsholder og hun utga flere bøker. En må kunne si at hun var en betydningsfull kvinne for sin tid.
Kilder
- Pedersen, Gunnar: B.5: Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 40: Ragna Nielsen:"Det sterkeste barndomsindtryk".
|
Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 506 den 15.02.2010. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |