Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1)

Østre Leiknesbø
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	274
Bnr:	1

Østre Leiknesbø (gnr. 274/1) er et bruk under Østre Leiknesbø (gnr. 274) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

• Gnr. 74 Bnr. 1 med 2,18 mark i skyld
• Matr.nr. 155 L.nr. 256 med 4 ort 2 skilling i skyld
• Gammel skyld 1 pund 12 skilling

Gårdshistorie for Østre Leiknesbø (bnr. 1)

Anders Larsen drev gårdsbruk på lnr. 256 fram til sin død i 1836. Over de neste ni årene drev Anne Bergitta Jacobsdatter gården i enkestanden. Begge døtrene var nå gift, men ingen av dem hadde ektefeller som interesserte seg for bruket. 15. september 1845 lot derfor fogd Host bygselsseddelen på eiendommen passere til Casper Elisæus Jacobsen. Caspers tid som bygsler strakk seg ikke mer enn fem år. Vi har derfor ingen videre informasjon om ham.

Den første selveiende gårdbruker

Rundt midten av 1850-tallet slo Hans Angel Andreassen f. 1829, og KristineMarie Hansdatter f. 1831, seg ned på Leiknesbø. Paret kom flyttende fra Hamarøy. I Tysfjord ble Kristine og Hans foreldre til; Lucie f. 1854, Henriette Cecilie f. 1857, Ingeborg f. 1859, Andreas Marselius f. 1862, Antora Karoline f. 1864, Helmine f. 1866, Karoline Marie f. 1869, Johan Kristen Angell f. 1872, Ida Amalia f. 1874, og Nikolai Norman f. 1877. I herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 står Hans Angel oppført med 22 dekar dyrket åker og eng. Herav kunne han så 1 tønne korn og 5 tønner med poteter. Disse ga henholdsvis 6 og 5 fold, noe som gjorde gården til en av de mest fruktbare i hele Tysfjord. I 1863 ble det ikke registrert hvor mange høylass engene gav, men her var nok gras til å fø 1 hest, 3 kyr og 4 sauer. Dyreholdet forteller oss at familien ikke kunne leve av dette alene. Ved folketellinga i 1865 ble da også Hans Angel oppført som selveiende gårdbruker og fisker. Fisket hadde stor betydning for familien som nå talte ni personer med stort og smått. Som vi kan lese i folketellinga, hadde Hans nå mottatt kongeskjøte på eiendommen. Ettersom salget aldri ble tinglyst har vi dessverre ingen oversikt over verken årstall eller salgssum. Vi kan likevel anta at prisen lå på om lag 125 spesidaler, ettersom nabobruket ble solgt for samme sum i 1850.

Perioden 1870 til 1900

Situasjonen på gården endret seg lite mellom 1865 og neste folketelling i 1875. Familien livnærte seg av fiske og et jordbruk bestående av korn- og potet-dyrking og et husdyrhold på 1 hest, 4 kyr og 11 sauer. Kristine og Hans drev lnr. 256 fram til 1. desember 1887, da de mot 2000,- kr overdro skjøtet til Edvard M. Hagfors. Vi har ingen kunnskaper om dette eierskapet ettersom det kun ble et kortere intervall. Allerede ved århundreskiftet ble gården solgt videre på auksjon.

1900-tallet

Ved folketellinga i 1900 var gnr. 74 bnr. 1 Leiknæsbø østre bosatt av Jakob Hansen, hans kone Kari, deres sønn Hans og tjenestejenta Dorthea. Jakob Hansen var sønn av selveier Hans Olai Olsen på bnr. 2, og hadde vokst opp her. Kari var født og oppvokst på Røros, hvor hun før ekteskapet hadde pikenavnet Andersen. Paret ble i løpet av tida på Leiknesbø foreldre til; Hans f. 1900, Kirsti Marie f. 1901, Ole f. 1903, Jens Arnolf f. 1904, Hjørdis f. 1908, Ingrid f. 1908, Arne f. 1909, Jenny Kristine f. 1911, Maren Marie f. 1913, Hans Olai f. 1913, og Mathilde Helene f. 1916.

11. juni 1901 mottok Jacob Hansen skjøtet på bnr. 1 for 2000,- kr etter at det hadde blitt avholdt auksjon på gården. Etter overtakelsen la Kari og Jacob ned mye arbeid i gården, noe som resulterte i at familien ikke trengte andre inntekter. Inntekter fikk familien også fra salget av bnr. 3 Nymoen, som ble skilt ut fra hovedbruket med 0,04 mark i skyld i 1915. Kjøper var Edvard Olsen, som betalte 100,- kr for eiendommen.

Østre Leiknesbø i den nyeste tid

Fra 1920-tallet ble aktiviteten på havna i Bogen stadig tiltagende. Allerede i 1922 skaffet Havnevesenet seg tillatelse til anbringelse av fortøyningsbolter ved kaia i Bogvika. Etter at Ole Hansen ble eier av bnr. 1 i 1953 skulle han få oppleve hvordan privatbilismen satte gården på kartet. I løpet av 1970-tallet forekom trolig de største endringene nede på havna. Nå ble både Bognes kiosk satt opp [1972], og Nordland vegkontor fikk bygsle ei tomt [1976]. I samme periode ble også ni tomter skilt ut fra hovedbruket.

I 1981 skiftet bnr. 1 Leiknesbø østre eier, da Heidi og Per I. Laumann overtok skjøtet. I 2009 var de to fremdeles eiere av det nå 2,00 mark store bruket.

Se også

• Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274)
• Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/2)
• Slektshistorie for Østre og Vestre Leiknesbø, Leiknes, Elvebakken, Bognes og Bogen (gnr. 274, 275 og 276)

Østre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 274/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen