Fastelavn

Fastelavn er tida umiddelbart før fastetida. Det nedertyske ordet vastelavend betyr 'kvelden før fasten', og opprinnelig var det bare tirsdagen før askeonsdag som ble kalt fastelavn. Men man har lenge regna tre fastelavnsdager: Fastelavnssøndag eller fleskesøndag, fleskemandag og feitetirsdag eller hvitetirsdag.

Det er flere skikker knytta til fastelavn. De katolske fastereglene ble avskaffa i Norge ved reformasjonen, men en del skikker holdt seg. Fastelavnsris er opprinnelig en hedensk fruktbarhetsskikk som ble tatt over i en kristen kontekst. Fastelavnsboller er vel i dag den viktigste matskikken knytta til fastelavn, men tidligere var det også vanlig å spise mer kjøtt enn vanlig på disse dagene ettersom man under fasten skulle avstå fra kjøtt – derav ord som fleskesøndag og fleskemandag. I mange land er karneval vanlig i fastelavnstida, og ordet karneval skal angivelig komme fra carne vale, 'farvel kjøtt'.

Kilder og litteratur

• Fastelavn i Norsk historisk leksikon.
• Fastelavn i Store norske leksikon.
• Fastelavn på Wikipedia på bokmål og riksmål.