Hamars len
Hamar len var et len, underlagt Akershus hovedlen. Det omfattet landskapene Hedmarken og Østerdalen, de midtre og nordre deler av dagens Hedmark og eksisterte fra reformasjonen til slutten av 1500-tallet.
Navnet Hamar- eller Hamarhus len skriver seg fra 1537, da Tord Rud som hadde hatt Østerdalen og Hedmark i forlening en tid ble overdratt den gamle bispegården i Hamar som residens. I 1545 ble Hedemarken og Østerdalen overtatt av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn (ca. 1500-1551) som avgiftslen etter Otte Anderssøn. Christen Munk satt på Hamarhus med Hedemarken og Østerdalen i forlening fra 1546 til 1556, og senere fikk han som lensherre på Akershus de to landskapene som regnskapslen fra 1561 til 1572. I mellomtiden hadde kansler Peder Huitfeldt (død 1581) hatt lenet i verge en tid. Lenet er siste gang omtalt som forlent bort i 1586, da avgåtte stattholder Ludvig Munk var lensherre i 1586. Da hadde allerede de to landskapene vært drevet en tid som fogderier direkte underlagt Akershus hovedlen.