Karl Dansen (1889–1972)
Karl Anton Andersen Dansen (født 6. september 1889 i Hedrum, død 22. oktober 1972) var småbruker, felespiller, komponist, hvalfanger (flenser) og krigsseiler i Uteflåten.
Familie og bosteder
Foreldrene var arbeider Anders Kristian Martinsen [Dansen] (1854–1955) og hustru Kristiane Jacobsdatter (1857–1947).[1] Begge ble født i Hedrum.
Da sønnen ble født, bodde de på gården «Dansen».[1]
Karl Dansen giftet seg i Hedrum kirke 28. april 1915 med kokke Aslaug Andersdatter (1896–1986). Hun var født i Ramnes. Sammen fikk de tre døtre og to sønner.[2][3]
Da de giftet seg, bygde de sitt eget framhus. Gamle Danmark skole hadde blitt kjøpt, slik at man hadde materialer å føre opp huset av. Naboer og kjente deltok i arbeidet. Det meste gikk på dugnad. Den dagen bryllupet stod, var kun ett rom og kjøkken innflyttingsklart. De bygde siden huset ferdig.[2]
Skytter
Dansen var skytter og deltok i sine yngre år i Hedrum skytterlags og Farrisbygdens skytterlags terrengskytinger.
Yrkesliv
Dansen var hvalfanger om vintrene. Han arbeidet med gården eller malte for folk rundt omkring i bygda om somrene. Dansen sluttet med hvalfangst i 1955 – etter et lite uhell ombord. I et intervju i Østlands-Postens utgave av 28. april 1964 fortalte han at han hadde vært på hvalfangst i 35 år og vært tilknyttet Melsoms rederi i 23 år.[2]
Krigsseiler
Dansen var påmønstret D/S Flytende hvalkokeri «N. T. Nielsen-Alonso» som flenser 5. oktober 1939–17. mai 1940, D/S «Fido» 5. november 1941–9. januar 1942, D/S «Ramø» 18. februar 1942–30. juni 1942 (begge gangene som matros) samt Flytende hvalkokeri M/S «Sir James Clark Ross» som flenser 9. september 1944–22. juni 1945.[4]
Utmerkelser
Dansen ble tildelt Krigsmedaljen posthumt 3. mars 1981.[4]
Spillemann
Faren Anders Dansen var bygdespillemann. Karls bror Martin var også en spillemann, som ikke bare spilte på felene, men også laget dem selv.[5]
Eva Aaserud skrev følgende i et intervju i Østlands-Postens utgave av 23. desember 1968: «En lørdagskveld for over 70 år siden satt en guttunge i en vinduskarm. Han satt i tussmørket og hørte feletoner. Det var sommer og dansemoro på nabogården. Lenge satt den lille karen og lyttet. Særlig var det én låt han likte, og da han langt om lenge krøp ned fra karmen og opp i sengen, fortsatte denne låten å surre i hodet hans. Den var der neste morgen, og den er der i dag.» Hun skrev videre at det skulle være usagt om denne gamle lågendalslåten hadde noe navn, men at eldre folk ville kjenne den igjen. Karl Dansen var seks år gammel da han hørte låta. Selv kunne han ikke spille, men var svært opptatt av musikk. Borte ved gården Vestrum lå det et dansegulv, og der samlet ungdommene seg om somrene. Ellers var det på den tiden vanlig med låvefester. Låven hjemme på Dansen ble ofte anvendt til det formålet.[5]
Dansen fortalte dette i det ovennevte intervjuet: «Jeg begynte da så smått å spille jeg også, men det ble liksom ikke noe sveis over det. Dessuten dro jeg til sjøs, og kom bort fra musikkmiljøet hjemme. Riktginok ble det litt spilling om sommeren, men først etter krigen kan jeg si at interessen for spilling kom for alvor.»[5]
Komponist
Dansen har komponert flere valser. Han uttalte i samme intervju at det er noe eget ved en vals, og at folk mjukner av valsetoner.[5]
«Ved Rosshavets munning»
I 1934 laget Dansen en stubb som han kalte for «Ved Rosshavets munning». Svogeren Ruffin Andersen (som trakterte trekkspill) og Dansen spilte «Ved Rosshavets munning» som solister med Kringkastingsorkestret i Erik Byes program Vi går ombord på NRK Fjernsynet julaften 1968.[5]
«Fiskervalsen»
Dansen laget «Fiskervalsen» til Anton Eftedal da han fylte 80 år. Dansen var ute med fiskestanga en morgen, og da kom de første strofene. Senere på dagen kom resten.[5]
Annet
Dansen var også knyttet til Melø Indremisjon.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Karl Anton i Historisk befolkningsregister
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Østlands-Posten 1965.04.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hedrum bygdebok. Utg. Hedrum kommune. Nanset. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 Karl Anton Andersen i Krigsseilerregisteret
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Østlands-Posten 1968.12.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.