Konservering (kulturminnevern)
Konservering er innen kulturminnevern en prosess der man søker å fiksere en bygning eller gjenstand i den tilstand den befinner seg i, for å forhindre nedbrytning av kulturminnet. Konserveringen skal gjøre et så lite inngrep som mulig.
Feltkonservering er betegnelsen på konservering som skjer kort tid etter at et kulturminne er funnet, f.eks. i en arkeologisk utgravning. Dette er enkle operasjoner, som å sørge for å stabilisere gjenstanden ved å gjenskape forholdene den har vært i. Et typisk eksempel er treverk som må holdes legges i vannbad, fordi det vil smuldre opp dersom det får tørke ukontrollert.
Museumskonservering er en vanlig betegnelse på mer omfattende operasjoner for å stabilisere kulturminner. Dette kan omfatte kontrollert tørking av treverk, kjemisk behandling av metall og oppbevaring i kontrollert atmosfære. I mange museumsmontre ser man fuktighetsmålere, som er en del av den vedvarende konserveringsprosessen mange gjenstander trenger.
Bygningskonservering er en form for vedlikehold der man gjør minst mulig inngrep for å hindre nedbrytning. Det mest kjente eksempelet i Norge er nok domkirkeruinene på Hamar, men konservering av bygninger er svært utbredt f.eks. ved å kle dem med presenninger, sette opp støtteanordninger som i minst mulig grad skader bygningen og annet.
Konservering er i en del tilfeller et alternativ til restaurering, der en mer omfattende rekonstruksjon av kulturminnet ikke er mulig eller ønskelig.
Kilder og litteratur
- Byggeskikknøkkelen.
- Konservering - kulturhistorie i Store norske leksikon.