Løvøy gamle handelssted

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Løvøy gamle handelssted sett fra sjøsiden nordøst.
Foto: Finn Rindahl
Løvøen i Stegen, Saltens fogderie slik oberst P. M. Vosgraf tegnet den i juli 1838

Løvøy gamle handelssted på Lauvøy i Steigen var skipperleie og handelssted på 1700 og 1800-tallet. Det var tidvis blant de rikeste handelsstedene i Nordland, og på første halvdel av 1800-tallet også et senter for Haugianisme i Nord-Norge. Den første som hadde bevilling som gjestgiver her var Christen Hartvigsen Hveding i 1775. Som handelssted var nok storhetstiden første halvdel av 1800-tallet da haugianeren Christoffer Brateng eide og drev stedet. De siste som drev handel her var Jens Dahl og sønnen Petter Andreas, men virksomheten tok slutt etter en konkurs i 1884. Siden 1908 har øya vært eid av familien Rindahl.

Ingri og Knut Rindahl var de siste som drev gården, de avviklet gårdsdriften rundt 2010. De la ned et stort arbeid for å restaurere byggene på handelsstedet, og ivareta kulturlandskapet på gården. De ble tildelt Nordland fylkes kulturlandskapspris i 1999, og Olavsrosa i 2003.

Tidlig historie og geografi

Lauvøy ligger sørvest for Engeløya, øya er ca 3 km2 og det høyeste punktet, Lauvøykollen, er 133 meter over havet. Det er kalkrik og godt drenert jord, på det meste var ca 120 dekar dyrket mark. Navnet kommer antakelig fra gammelnorsk laupr, kilde. Sør på øya er en kilde som selv i svært tørre somre aldri blir tørr. Det er i dag mye skog på øya, men det er noe som har vokst fram siste del av 1900-tallet. Før det var det på grunn av hogst og beiting bare få spredte trær på øya.

Øya og har vært bebodd siden før vikingetiden. Det er gjort flere arkeologiske funn, blant annet en vikingegrav fra 800-tallet funnet i 1981. Det står også en runestein på øya mot Lauvøysundet, dette er den nordligste runesteinen i Norge som står på sin opprinnelige plass.

Den første kjente jekteskipper fra Lauvøy er Christoffer Lauøenn som står oppført som skipper i 1627 i lensregnskapet.[1] Øya var eid av Steigen kirke. I 1667 var det tre oppsittere, og gården var stor etter datidens målestokk, blant annet 11 kyr, 24 sauer og 2 hester. Også i 1724 står kirken som eier, men nå eier også Oluf Hartvigsen en liten part (1 pund mot kirkens 4 vog).[2] Oluf var sønn av presten Hartvig Arnessøn, og bror av Arent Hartvigsen som hadde tatt over etter faren. Han drev handel fra Grøtøya, som ligger et lite stykke sør for Lauvøy.

Hveding (1751–1800)

I 1751 nevnes Christen Hartvigsen Hveding for første gang som skipper og handelsmann her. Han var sønn av Berete Margareta Jentoft og Hartvig Hartvigsen, bror av de overnevnte Oluf og Arent. I 1774 ble Hveding gift med Elsebe Rasch, datter av presten Johannes Rasch på Rørstad prestegård. Han fikk bevilling som som gjestgiver her 15. april 1775 som den andre i Steigen, Anders Klæboe på Skagstad hadde fått 14 dager tidligere.

I 1751 betalte han 2 rdl. i skatt, de neste tiårene 4 rdl. Det er ikke store summer, men han gikk for å være en «meget rig og mægtig mand».[3] Han var den eneste i Steigen som hadde to jekter i 1781. I 1782 fikk han kjøpt øya fra kirken, og den har siden vært i privat eie.[2] Flere vitnesbyrd om den sosiale status Christen Hveding og kona hadde finnes i Steigen kirke. De hadde egen kirkestol i kirka. Den sto ovenfor døpefonten, og var en vakker malt stol med syv vinduer, og innskriften Christen Hartvigsen Hveding Anno Christi 1762 og Madame Elisabeth Rasch. De hadde også eget begravelsessted i koret i kirka, det var bare tre av dem: Ett for lagmannsfamilien, ett for prestefamilien og ett for Hveding fra Løvøya.[4]

Christen Hartvigsen Hveding døde i 1784, og sønnen Johan Rasch Hveding overtok driften. Han fikk bevilling 22. januar 1785. I 1791 betaler han 4 rdl i gjestgiverskatt, og svarer også skatt av handel og ei jekt. Etter Johans død i 1797 ble det holdt skifte, og skifteprotokollen fra 1800 viser at det var verdier i boet for nesten 8000 rdl. Blant annet var «Gård og løsøre med påstående hus» taksert til 3000 rdl, det var utestående gjeld i «Engel, Hammarøy, Ledingen, Folden og Lødingen fjerdinger» på 1517 rdl og 1 stor jekt taksert til 1216 rdl. Det var gull og sølv for 344 rdl, møbler for 316 rdl og sengklær for 199 rdl, tilsammen inventar for 1369 rdl – altså mer enn verdien av hele jekta. Dette indikerer jo stor velstand, men samtidig viser protokollen at det var gjeld i Bergen for godt over 9000 rdl.[5]

Johan Rasch Hvedings enke, Bergitte Cecilie Eriksdtr giftet seg med Hans Olai Ellingsen, han står som eier av øya i 1801. Han gikk imidlertid konkurs kort tid etter, og med det var Hvedingenes tid på handelsstedet over.

Referanser

  1. ↑ Fygle 1976, s.105
  2. ↑ 2,0 2,1 Fygle 1976, s. 106-107
  3. ↑ Schøning s.37
  4. ↑ Fygle 1980, s.29-31
  5. ↑ Fygle 1976, s. 107-109

Kilder

Galleri

  • Tunet sett fra låvebrua. Foran hovedbygninga ser vi eldhuset.

    Tunet sett fra låvebrua. Foran hovedbygninga ser vi eldhuset.

  • Tunet sett fra sjøsiden i nord. Fjøset er fra 1840-årene.

    Tunet sett fra sjøsiden i nord. Fjøset er fra 1840-årene.

  • Gården sett fra Lauvøykollen i sørvest.

    Gården sett fra Lauvøykollen i sørvest.

  • Våningshuset ble oppført av Christoffer Bratteng og sto ferdig i 1824

    Våningshuset ble oppført av Christoffer Bratteng og sto ferdig i 1824

  • Stabburet er det eldste huset på gårdstunet. Det er antakelig fra 1700-tallet.

    Stabburet er det eldste huset på gårdstunet. Det er antakelig fra 1700-tallet.

  • Bak våningshuset er det flere svært store asketrær, og en stor lønn. I bakgrunnen brygga.

    Bak våningshuset er det flere svært store asketrær, og en stor lønn. I bakgrunnen brygga.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Løvøy_gamle_handelssted&oldid=2530936»