Lagmannstoll

Lagmannstoll var en årlig avgift som folk i hvert lagdømme skulle betale til lagmannen. Størrelsen på avgifta, og hvordan den skulle betales, varierte mellom lagdømmene, og var primært fastsatt gjennom sedvane.

Den første lagmannstollen som er nevnt i kildene er fra Håkon V Magnussons tid (regjerte 1299–1319). Da nevnes den i en retterbot. Trolig dreide det seg om flere eldre avgifter som ble slått sammen. I Christian Vs Norske Lov fra 1687 ble lagmannstollen videreført, men de lokale variasjonene ble opprettholdt med henvisning til sedvane. Vi vet ikke hvordan tollen ble krevd inn og betalt i middelalderen. Fra 1600-tallet ble den utlikna gård for gård. På Østlandet brukt man gårdklassesystemet, med én sats for fullgårder og en lavere for halv- og ødegårder.

I tillegg til lagmannstollen hadde lagmannen også krav på andre avgifter, også de etter sedvane. Blant annet ble det krevd inn en avgift fra de som avla lagretteed.

Kilder og litteratur

• Lagmannstoll i Norsk historisk leksikon.