Leksikon:Lædertauger

Lædertauger, m. (jamfør tysk tauen, verb, barke, «taue»), håndverker som viderebehandlet ferdig garvet lær, for eksempel til fettlær (av kalveskinn) eller blanklær (av oksehud). Lædertaugere kunne også framstille farget lær eller skinn. De første kjente norske lædertaugere dukket opp i Kristiania og Bergen ved midten av 1600-tallet. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.