Lusegras i Østfold
| Lusegras | |
|---|---|
| Huperzia selago (L.) Bernh. ex Schrank & Mart. | |
| Kråkefotfamilien | |
| |
| Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013 | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 175 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 594 av 4680 km-ruter | |
| 654 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1874 |
| Sist funnet: | 2022 |
Lusegras er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Lusegras er en vanlig art i 5x5 km-skalaen og vanlig i 1x1 km-skalaen med en nordøstlig tyngdepunkt[1]. Den er hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i Østfold hvor man oftest finner den hyppigst i de større sammenhengende skogområdene, såkalt Fjella-områdene[2].
Økologi
Lusegras er diagnostisk knyttet til åpen fattig grunnlendt lyngmark (T2-C-1) og åpen intermediær grunnlendt lyngmark (T2-C-3) nasjonalt. Disse naturtypene er ganske vanlige i Østfold spesielt i ytre deler av landskapet. Imidlertid finner vi den relativt hyppig i fattige skoger som blåbærskog (T4-C-1) og bærlyngskog (T4-C-5) i Østfold. Den hender også at man finner den i fuktigere skogtyper, som i kanten som kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2-C-1).
Oppdagelseshistorikk
Lusegras ble først samlet fra Fredrikshald (Halden) i september 1874 av Elling Ryan [3]. I litteraturen er den først omtalt av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779 under navnet Lycopodium selago fra "Skoven"[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842[5]. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad[6], 1 lokalitet i Onsøy[7] og ingen fra Kråkerøy[8]. Så det kanskje mer er som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter I 2000-åra enn i 1940-åra som tyder på framgang eller liten endring[9]. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er lusegras vurdert til å være livskraftig (LC)[10], og vurderes til samme status i Østfold.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Ryan, Elling 1874. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22: 1-24.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - Østfold-natur 11. 103s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lusegras Huperzia selago for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.