Mosvatnet transformatorstasjon
Mosvatnet transformatorstasjon ligger i Tjodolvs gate 65 i Stavanger. Den åpnet 10. desember 1909 da strømmen satt på for første gang på bynettet i Stavanger som var blant de siste av større norske byer som fikk elektrisitetsverk. Transformatorstasjonen var byens eneste transformatorstasjon fram til 1957. Den er fortsatt i drift og spiller en sentral rolle i strømforsyningen til deler av byen.
Formål
Stasjonen var tegnet av stadskonduktør/bygningssjef Michael Eckhoff. Stasjonen mottok høyspent kraft fra Oltedal kraftverk, også tegnet av Eckhoff, og ble nedtransformert til fordelingsnettet i byen. Den forsynte Stavanger med elektriske strøm som eneste transformatorstasjon i byen fram til 1957.
Bygningen
Bygningen er oppført i pusset tegl i tre etasjer med et stilmessig preg av nyromansk. Den har flatt tak og krenelering av takgesimsen. Bygningen hadde i 1909 en grunnflate på 8,5 meter x 25,5 meter, men allerede i 1913 ble det føyd til ny lav fløy vinkelrett på hovedbygningen med bolig for stasjonens vaktmann. Denne fløyen og verkstedet er i nyklassisisme i upusset teglstein med rundfuger og profilerte gesimser.
Da stasjonen i 1918 begynte å få kraft fra Flørli kraftverk i Lysefjorden, måtte det settes inn nye og større transformatorer for å betjene kraften fra Flørli.
Da måtte også verkstedet utvides og innstallert en ny og større løpekran. Taket på verkstedet måtte heves og transportgangen for transformatorene ble endret slik at disse ble kjørt på en utvendig skinnegang fra verksted til de ti transformatorcellene soom ligger bak store jernporter mot nord. Apparatanlegget for 6 kV utvidet med et langsgående lavt utbygg mot sør.
Senere utvidelser
Stasjonen ble utvidet i 1946 med seks meter i vestlig retning for å skaffe plass til to nye transformatorer og flere utgående kabler. denne utvidelsen er samme stil som den eldste delen fra 1909, og fra utsiden er det ikke lett å se hva som er første byggetrinn og hva som er utvidelser.
Rundt 1950 ble stasjonen igjen utvidet for å få plass til ytterligere to transformatorer og i 1953 ble et større tilbygg tatt i bruk som lager, transformatorverksted og kontorer for driftsavdelingene og bygningsteknisk avdeling. Utvidelsene mot nord fra 1953 er i tidstypisk etterkrigstidens nøkterne industriarkitektur.
Murkonstruksjonene på anlegget ble rehabilitert i åra 1994/1995 med kalk/sement og silikatmaling. Fasadene er malt i en lys rød-oker farge, med lysegrå pilastre på tilbygget. Porter til transformatorcellene, vindusrammer og metallbeslag er mørk gråblå.
Vern
Stasjonen er vernet som statlig listeført gjennom prosjektet Kraftoverføringens kulturminner fra 2010.