Oltedal kraftverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den eldste bygningen fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff.

Oltedal kraftverk er et kraftverk i Oltedalselva i Gjesdal kommune som ble satt i drift i 1909. Det er listeført som kulturminne i norsk kraftproduksjon. Kraftverket er et eksempel på den kommunale kraftutbyggingen, og ble overført fra Stavanger kommune til Lyse Kraft i desember 1991.

Bakgrunn

Utbyggingen ble gjennomført av Stavanger kommune for å sikre kraft til byen. Kommunen fikk tilbud om å kjøpe fallrettighetene i Oltedalselva helt ned til sjøen og satte i 1899 ned en komite som skulle utarbeide en plan for byens kraftforsyning. Avstanden mellom kraftproduksjonen og byen var imidlertid mer enn 30 kilometer, og det var en utfordring på den tiden og saken ble lagt i bero da kraftoverføringen ble ansett som svært usikker.

Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde Kuråsfossen kraftverk i Røros kommune levert strøm til Røros Kobberverk 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.

Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskin­er. Turbinene ble levert av Kværner Brug og generatoren av NEBB.

Anlegget

Da anlegget ble satt i drift i 1909 ble den elektriske kraften overført tilsammen 33 kilometer som trefase vekselstrøm med en spenning på 30 kV til en sekundærstasjon hvor strømmen nedtransformert til 6 kV. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon.

Damanlegg og rør

Anlegget utnytter det 66 meter høye fallet mellom Oltedalsvatnet (reguleringshøyde 100-111 moh.) som er hovedmagasin og inntak for kraftverket nedenfor. I tillegg nyttes også to nærliggende vann som mindre reguleringsmagasiner. Ved begge magasinene er det en liten murdam fra rundt 1920. Dette gir et samlet magasinvolum på 28,8 mill. m³.

Ved Oltedalsvatnet består damanlegget av lukedam og jorddam. Samlet lengde på demingen er på nesten 40 meter og største høyde er fem meter. Fra inntaket ble det sprengt en tunnel fram til fordelingsbassenget som er sprengt inn i fjell. Fra dette gikk det opprinnelig to rør ned til kraftstasjonen, slik at det ene var i reserve om det andre måtte stenges. I dag er disse samlet i et rør, men de gamle ligger der fortsatt.

Etter stasjonen går avløpsvannet i en kanal på noen hundre meter ned til Oltedalselva.

Den gamle stasjonen

Det provisoriske kraftverket i Oltesvik (1916–1935).
Foto: Joakim M.J. Wik/NVE (1934).
Fra maskinhallen.

Bygningen

Bygningen er plassert i dagen og ble tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff. Den er en stilfull bygning med et klassisk, tempelaktig utseende. Interiøret har også en fin utførelse og er ivaretatt gjennom et godt vedlikehold og oppussing.

Ved åpningen i 1909 var to aggregater med en samlet ytelse på 3 MW driftsklare. I 1911 og 1914 ble ytterligere to aggregater satt i drift, og som de to første ble også disse to levert av Kværner og NEBB. Stasjonen fikk da en samlet ytelse på 6,4 MW.

Provisorisk kraftverk i Oltesvik

I år med særlig tørt vær, særlig en langvarig tørke høsten 1915 viste det seg at det da var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Den første perioden bl det benyttet en vannrenne i tre, med i 1926/1927 ble det sprengt ut en 320 meters lang tunnel i fjellet, også i påvente av den større og permanent utbygging. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større Oltesvik kraftverk ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, rehabilitert og modernisert i 1995, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.

Oppgradering

Allerede i 1917 ble det satt inn et nytt og større aggregat i Oltedal kraftverk. Behovet for stadig mer kraft til Stavangerregionen førte til bygging av flere kraftverk. Da måtte også spenningen på overføringslinjene og i Oltedal økes til 50 kV. Dette ble gjennomført i 1921.

Under krigshandlingene i 1940 ble turbinene i Oltedal kraftverk sprengt, men fire nye horisontale francisturbiner ble levert fra Kværner og driften var i gang igjen innen utgangen av året.

Bevart

Turbinene fra 1940 og de originale aggregatene er bevarte slik de var da de ble tatt ut av bruk.

Maskinhallen med maskiner er pusset opp og fargemissig tilbakeført til de opprinnelige fargene. Koblingsanlegget står som opprinnelig, mens skallet er delvis tatt av én turbin og én generator for demonstrasjonshensyn. Kontrollrommet har fått vinduer mot maskinsalen, men var opprinnelig åpent. Kontrolltavla er fra 1950/1960-tallet.

Den nye stasjonen fra 1994

Maskinrommet i den nye kraftstasjonen, med generator fra ABB Norge og francisturbin fra Kværner.
Foto: Lyse

I 1994 var det oppført en ny kraftstasjon ved siden av den gamle, også den nye stasjonen var plassert i dagen. Den gamle stasjonen gikk ut av bruk og den nye hadde en 30 % større ytelse på 9 MW. Økningen skyldes skyldes større installasjon, mindre falltap og høyere virkingsgrad. Den nye kraftstasjonen har ett aggregat, med horisontal oppstilling og francisturbin på 9 MW som er levert av Kværner. Generatoren på 10 MVA er levert av ABB Norge, som er en fusjon av de store norske aktørene NEBB, Elektrisk Bureau, Asea Per Kure og National Industri.

Kulturminne

Kraftverket er tatt med i kulturminneprogrammet som representativ for utbyggingen ved starten av 1900-tallet med magasin, tunnel og rør fram til kraftstasjonen i dagen.

Maskinhallen er typisk for en mellomstor kraftstasjon fra denne perioden. Oltedal kraftverk viser at arkitektur og byggeskikk også var viktig for de noe mindre kraftanleggene. Kraftstasjonen representerer den kommunale utbyggingen og viser dermed elektrisitetsforsynings lokale betydning.

Kilder


Koordinater: 58.82838° N 6.05512° Ø