Kuråsfossen kraftverk
Kuråsfossen kraftverk er et kraftverk i Glomma, ved elvas utløp fra Aursunden i Røros kommune. Det første kraftverket, Kuråssfossen I var i drift fra 1896 til 1964 og er liste ført som verneverdig som et kulturminne i norsk kraftproduksjon. Dette er det eldste kraftverket som har denne statusen, og inngår også siden 2010 som en del av verdensarvstedet Røros da kobberverkets circumferens ble lagt til.
Kraftverket 1996 utnyttet bare fallet i selve Kuråsfossen, 15,3 meter, mens kraftverket fra 1952 også strykene nedenfor, til sammen 48 meters fall.
Historie
Røros Kobberverk tok i 1888 i bruk et elektrisk lysanlegg med buelys ved en av gruvene. Da kobberverket i 1890-åra opplevde økonomiske problemer som følge av lave kobberpriser, måtte ledelsen se på innsparingsmuligheter og kom fram til at elektrifisering av tre av gruvene ville gi besparelser på 191 menn og 58,5 hester. Kobberverkets overstiger og leder av svovelkisproduksjonen i Kongens og Christianius Sextus gruver fra 1890 og direktør i åra 1895 til 1897, Emil Knudsen hentet erfaringer fra elektrifisering av gruvedrift gjennom utenlandsreiser, blant annet på verdensutstillingen i Chicago i 1893. Knudsen drev igjennom en elektrifisering av gruvedriften og det ble i 1895 besluttet å bygge ut Kuråsfossen.
Det elektriske utstyret, både til kraftverket og gruvene ble levert av det tyske selskapet Schuckert & Co. i Nürnberg. De to vannturbinene, hver på 300 hk ble levert av det svenske selskapet Quist og Gjørs i Årboga og turbinrørene ble levert av Kværner Brug i Kristiania.
Kraftledningen fra kraftverket til gruvene var på rundt 24 kilometer. Ved gruvene ble elektrisiteten nedtransformert fra 5000 volt til 150 volt og fordelt rundt i gruvene og i dagen. Elektrisiteten ble brukt til belysning og til drift av bormaskiner og vaskerianlegg. Et lokomotiv levert av Schuckert & Co. kunne trekke fire tonn malm med en hastighet på ti km per time.
Kuråsfossen I
Kuråsfossen kraftverk ble satt i drift 7. oktober 1896. Hoveddelene var dam, inntak, vannveier og kraftverket med permanentutstyr.
Kraftverket ligger i dagen og hadde opprinnelig to horisontale francisturbine med to løpehjul med en garantert ytelse på 300 hk ved fallhøyden på 15,3 meter. I 1931 kom det et aggregat som hadde en ytelse på 1 190 kW. Da kraftverket ikke hadde eget høyspentrom ble kraften overført direkte fra generatorene og fram til gruvene. Generatorviklingen var knyttet direkte til kraftledningen, noe som var en dristig løsning.
Dammen var ved inntaket, og dammens største høyde var fem meter og bredde sju meter. Dammens fire sluser var to meter høye og en meter brede. Fra inntaket i Glomma var det en 190 meter lang renne av tømmer og tykke planker fram til fordelingsbasseng/inntaksbasseng av solid mur. Fra fordelingsbassenget, utstyrt med treluker, førte et stålrør med en lengde på omtrent 30 meter og en diameter på to meter ned til kraftstasjonen. Det ble gravd ut en renne fra kraftstasjonen som ledet vannet tilbake til Glomma.
Glommens og Laagens Brukseierforening tok initiativ til regulering av Aursunden, vedtatt av Stortinget 13. mai 1921 og sto for gjennomføringen, ferdigstilt i 1924 med en reguleringshøyde på 5,9 meter. Formålet var å unngå skadeflommene i Østerdalen og ved Øyeren, og øke lavannføringen i nedre Glomma. Reguleringen styrket også Aursunden som vannmagasin for vassdragets kraftverk, særlig Kuråsfossen.
I 1931 fikk kraftverket et tredje aggregat og de to opprinnelige gikk da over til en reservefunksjon, særlig ved flom eller tapping fra magasinet.
I 1936 ble kraftverket kjøpt av Røros Elektrisitetsverk.
Kuråsfossen II
Kuråsfossen II er dagens kraftverk som er bygget i fjell og ble satt i drift i 1952. I motsetning til Kuråsfossen I utnytter dette kraftverket både fallet i Kuråsfossen og i strykene nedenfor, slik at fallhøyden kunne økes fra 15,3 meter til 48 meter.
Aursunden har en reguleringskapasitet på 215 millioner kubikkmeter og dette kraftverket fikk ytterligere et aggregat som ble satt i drift i 1966. Det nye tilsvarer det første, og de har til sammen har en maksimal ytelse på 10,6 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 60 GWh.
Kulturminne
Utdypende artikkel: Kulturminner i norsk kraftproduksjon
Kraftverket som etter dagens målestokk var et enkelt minikraftverk, var et for sin samtid et stor utbygging, også i europeisk målestokk, og et teknisk avansert pionerprosjekt som representerer den tidlige kraftutbyggingen i Norge. Kraftledningen har landets høyeste spenning (5000 volt), og var den første med trefaset vekselsstrøm, transportert på en rundt 24 kilometer lang høyspentlinje fra kraftstasjonen og bort til Kongens gruve, Storwatz og Muggruva. Dette kom bare fem år etter at denne løsningen var introdusert i verden.
Den opprinnelige kraftverksbygningen og det meste av maskinutrustning og instrumenter er intakt og i samme stand som da det var i bruk. Dette omfatter turbinene, generatorene, bryterne, måleinstrumenter og reguleringsmotstander som er eksempler på tidlige maskin- og elektrotekniske komponenter.
Kilder
- Kuråsfossen I. Utg. Røros e-verk. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Kuråsfossen kraftverk» i Store norske leksikon
- Kuråsfossen I som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 92-95. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kuråsfossen kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no