Nordre Guteberg (Vang gnr. 23)

Nordre Guteberg
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	23
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Nordre Guteberg er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden ligger høyt og fritt og meget vakkert til. Lerhus ligger i syd, Store Ingeberg i vest og nord. Litt lenger unna i nord og øst Nordre Hol, i øst Herset, og i sør-øst Stanger og noen mindre eiendommer. Veien Røysa – Lille-Stanger passerer syd og øst for garden.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

23. Gutteberg. Udt. gú`ttbær. ― Gutteberig 1520. Guttebergh HC. Guttebergh 1593. 1604.1/1. Gutteberig 1669. Enten Gautaberg, af Mandsnavnet Gaute (Gauti), jfr. Guthus i Vaaler Sml. (Bd. I S. 365) og Gutvik i Leka (af Gautwikom AB. 84), ― eller snarere Guttaberg, af et gammelt Mandsnavn Gutti, antagelig Kjæle-form af Guthormr eller af et med Gaut- begyndende Navn. Gutti fore- kommer af og til i Norge i MA. (DN. I 123 II 155. IV 251. 350. V 93. ">RB.252); kjendes ogsaa fra Sverige (Lundgren S. 83). Jfr. Gutterud i Sigdal og i Brunlanes.

Sevald Skaare skriver:

Den eldste skrivemåten for gardsnavnet var Gautaberg, men også Gutteberig var brukt,

og man mener derfor at navnet kommer av mannsnavnet Gaute eller av et annet eldre

mannsnavn Gutti som også ble brukt som kjelenavn for Guthormr.

Gardshistorie

800 – 1000 e.Kr.

Gutteberg hører med til de garder som ble ryddet i vikingtiden, og stammer fra den

yngre jernalder.

Etter sin beliggenhet kan garden være langt eldre enn navnet tilsier, høyt og fritt som

den ligger kan garden opprinnelig ha båret navnet Berg. Dette hører til våre eldste

gardsnavn, og så ettersom oppdelingen har funnet sted – kan gardsnavn som

Gutteberg, Ingeberg og Freberg ha dannet seg.

1528

Gutteberg er først nevnt i 1528 – i forbindelse med gjengjerd skatt.

1540 lå 3 huder i garden under korsalteret i Hamar Domkirke – en herr Pedher nøt da inntektene.

Eierforholdet vekslet senere mellom geistlige og verdslige besittere og garden kom i

1649 ved makeskifte i stattholder Hannibal Sehesteds eie.

1717

Den fulgte senere Storhammer inntil assessor Grønbech solgte Gutteberg til selveierbruk i 1717.

Skyld

1647 var Gutteberg fullgard, og hadde i skyld 3 huder og skatt 6 riksdaler. Eiendommen

var da «Rigens schrieffuers prebende». Skylden holdt seg uforandret gjennom de

følgende mattrikler 1661 – 68 – 69, men eiendommen var i mellomtiden blitt Hammergods, og i

1661 er Sylljeset ødegård skyld 1 hud 4 skinn under garden.

1723 Skylden foreslått forhøyet med 4 skinn.

1802 var Gutteberg selveiergods, med jordavgifts takst 1800 riksdaler.

1838 var det blitt i alt 3 bruksnummer og ny skyld da 3 riksdaler 32 ort 1 skilling,

samme i 1888 og 5 bruksnummer i 1903.

I dag(1975) består eiendommen av Gutteberg nordre 4,45 skyldmark, søndre 4,76 skyldmark, og Guttebergshagen 0,10 skyldmark med samlet skyld 9,11 skyldmark.

Oppsittere

1528

Svend Gutteberg

svarte 24 skilling i gjengjerd i 1528.

1612 – 36

Erich Gutteberg

Han var leilending omkring. 1612 – 36. I sistnevnte år eide han 1 og 1/2 hud i Syljeset.

Erich ble senere i noen år fram til 1642 – 43 nevnt ved siden av neste bruker.

1635

Madtz Olsøn

Madtz Olsøn født omkring 1585 blir nevnt som bruker første gang i 1635.

1637 – 48 var Madtz odelsmann til 1 hud 3 skinn i Syljeset

1649 – 60 Odelsmann til 1 hud 4 skinn i Syljeset og likeså i 1657 – 60.

1645 hadde Madtz 2 kvinnfolk i huset og i 1665 hadde han 1 dreng i tjeneste.

1680

Lars

Lars blir nevnt som bruker første gang i 1680. Våren 1682 hadde Lars sagt opp sin gard. Han ble stevnet for resterende skatter o.l. og betalte derpå med kuer, kalver o.a.

1682

Mikkel Olsen

Mikkel ble på tinget 21/10 – 1682 krevd for landskyld av Lars (?) for årene 1677 og 1678.

Mikkel var gift med Karen Oudensdatter. 3 døtre, 1 gift med Ole.

Etter Karen var det skifte 22/3 – 1698.

1704

Ole Michelsen

Ole Michelsen fikk bygselseddel 19/11 – 1704 «som er oversatt på No 20: en ort av Hieronimus Jenssen den 12 desember 1719»

1721

Ole ble tilbudt Gutteberg mot 500 riksdaler 24/9 – 1721. Oles enke ble senere forunt føderåd av Gutteberg til en årlig verdi av 3 riksdaler – nevnt i 1742.

I sitt første ekteskap - med Ole hadde Karen 5 barn:

1. Torchild
2. Ouden
3. Guttorm
4. Ole
5. Siri gift med Ole Karud

Og i sitt annet ekteskap - med Mikkel 4 barn:

1. Ole – senere bruker til 1721
2. Birte
3. Anne
4. Gunild

1717

Hieronimus Jenssøn

første selveier, sorenskriver over Hedemarken, fikk skjøte 7/10 – 1717 tinglyst 26/3 – 1718. Ved salget forbeholdt assessor Grønbech Storhammers fremdeles rett til foring samt sikt og sakefall. En «landbonde» brukte garden.

Sorenskriveren solgte garden igjen 1721.

1721

Bård Knudsen

dragon – fikk skjøte på eiendommen 6/11 – 1721, tinglyst 10/4 -1722 mot 550 riksdaler.

Bård var gift med Elie Jensdatter

Det var skifte etter Bård 13/5 – 1737

Brutto: 800 – 3 – 2

Netto: 233 – 1 – 12

Garden ble tatt til inntekt for 550 riksdaler. Løsøret 165 ½ riksdaler

Barn:

1. Knud 14 år
2. Lars 10 år
3. Jens 7 år
4. Ansten 4 år
5. Gunnor 5 år

Elie ble (senere) 2. gang gift med Thore Halossen, men de hadde ikke barn.

1740

Knud Bårdsen

født 1723 løste inn sine medarvingers part i garden 30/6 – 1740, tgl. 12/7 – s. år.

Knud trøstet (våget) seg ikke til å ta over bruket pga sin unge alder.

1749 var Knud dragon, og i 1756 bodde han på Gålås øvre.

1742

Peder Olsen Hoff

Peder Olsen Hoff – lensmann – overtok garden som brukelig foreløpig pant i 6 år

16/1 – 1742 tgl. 31/3 samme år mot 582 riksdaler 2 ort 16 skilling.

Når Knud ble myndig, skulle han enten utstede lovlig skjøte eller også løse inn garden.

Peder lot foreta mange og store påkostninger til i alt 290 riksdaler så løsningssummen ble 872 rd 2 ort 16 skl.

Knud fant derfor at garden ble for kostbar. Og for å unngå prosess, pengespill og vidløftighet ble partene slik forlikt at Knud utstedte skjøte til Peders sønn Erich.

Peder var gift med Gunnor Olsdatter.

1749

Eric Pedersen Hoff

Erich Pedersen Hoff født omkring 1717 fikk skjøte 4/6 – 1749 tgl. 5/11 samme år mot 872 riksdaler 2 ort. 16 skilling til faren og 20 riksdaler til Knud Bårdsen for odels- og åsetesretten.

Erich var gift med Ragnhild Olsdatter født 1728

Senere tenkte brødrene til Knud å legge an odelssak, men de ble forlikte 26/3 – 1756, tinglyst 27/3 samme år: Lars og Jens fikk hver 42 riksdaler og Ansten som var umyndig 20 riksdaler.

1759

Tre år senere (1759) stevnet Christopher Østby på sin kone Gunnor Bårdsdatter vegne

Erich til å fraflytte garden, men frafalt innløsningsretten mot 28 riksdaler 12/7 – 1759, tgl. 13/7 samme år.

1774

Ved skifte etter Erich 4/5 – 1774 ble garden tatt til inntekt for 1000 riksdaler.

Til arvingene ble det 50 rd.

Enken solgte garden to år senere.

Ragnhild og Erichs barn:

Sønner:

1. Peder
2. Ole – la an odelssak i 1791

Døtre:

1. Gunnor
2. Kari - gift med Jens Olsen
3. Pernille – gift med Lars Christophersen
4. Elsa

1776 – 1777

Hans Lemmich Juell

Hans Lemmich Juell, regiments-kvartermester, senere sorenskriver, fikk skjøte 3/12- 1776 tgl. 13/10 – 1777 mot 1400 riksdaler og føderåd.

Juell solgte garden igjen kort tid etter og bodde senere på Hubred store.

1777 – 1784

Niels Andersen Sollerud

Niels Andersen Sollerud i Furnes fikk skjøte 14/4 – 1777, tgl, 13/10 samme år mot 1600 riksdaler og det før nevnte føderåd. I handelen fulgte det med en innmuret bryggepanne og årets rugavling. Niels solgte garden igjen 7 år senere.

Niels var gift med Marte Halvorsdatter.

Mens de bodde på Sollerud 1774 – 77 fikk de 2 barn:

1. Anders døpt 8/1 – 1775
2. Eli døpt 12/1 – 1777.

1774 Sollerud hadde Niels kjøpt 1774.

1784

Anders Arnesen

Anders Arnesen fikk skjøte fra Niels Andersen Sollerud 9/12 – 1784, tinglyst samme dag.

1790

Han ble stevnet til å fravike garden 1790 av Ole Eriksen, som da var «kondisjonerende» i København.

1791

I sakens anledning ble retten satt på Gutteberg 9/5 – 1791. 1000 riksdaler ble budt for garden.

1792.

Anders hadde løst inn den ½ konge-tiende. Saken ble utsatt og møte berammet

til 6/10 – 1792. Ole hadde i mellomtiden ervervet kongelig benificium paupertatis (av hensyn til trang) i saken 26/8 – 1791. Ole var fremdeles ikke til stede og saken ble igjen utsatt. Anders Arnesen var skoleholder og gift med Marthe Olsdatter. Hadde eid ¼ av Narmo fra 1780. Bodde senere på Lille Løken i Løten.

1800

Niels v. Finckenhagen

Niels v. Finckenhagen – født 1764- premierløytnant, senere kaptein, fikk skjøte på Gutteberg og

var flyttet dit i 1800 da han pantsatte garden. Han var gift med Elisabeth Juell – født 1764.

Barn:

1. Niels født 1793
2. Anne Kristine født 1795
3. Hans Lemmich født 1797
4. Christian født 1800

1806 - 1812

Jens Jensen

Jens Jensen (Ingeberg) var kommet til Gutteberg i 1806 da han 1/5 dette år pantsatte garden for 2000 riksdaler.

I 1810 solgte han unna plassen Bakkerud, og to år senere solgte han hovedbølet.

1812 - 1817

Carl Hågensen

Carl Hågensen fra Ottershagen i Åmot fikk skjøte 14/4 – 1812 tgl. 3/8 s.å. mot 1399 riksdaler til Jens Jensen. Overdro til søstrene Johanne Elisabeth og Caroline Bergitte Braun den gamle føderådstua på Gutteberg for levetiden ved kontrakt av 16/3 – 1816. En stor stue med rom på loftet samt gang fra den øvrige bygning.

Ved overdragelsen ubeboelig, men brukeren skulle sette det hele i stand – tak og skorstein m.m.

Det skulle følge med et stykke jord til urtehage mot i alt 100 riksdaler eller 10 norske daler årlig.

Samme år solgte Carl unna et stykke jord til Lars som før hadde kjøpt Bakkerud. Året etter solgte han hovedbølet – og flyttet visstnok tilbake til Ottershagen.

1817 - 1821

Christian Thoresen

Christian Thoresen Lille -Hagen fra Stange var blitt eier av Gutteberg ved skjøte av 14/4 – 1817, tgl. 2/10 samme år mot 5500 spesidaler og føderåd. Han solgte garden igjen i 1821.

1821

Christpher Larsen Dæhlind

Christpher Larsen Dæhlind fikk skjøte 30/4 – 1821, tgl. 3/5 samme år mot 3000 spesidaler

og før nevnte føderåd.

1826 solgte Christopher unna en del av garden.

Gutteberg går dermed inn i en urolig periode når det gjelder eier- og brukerforhold. I panteregisteret er garden oppført med 3 l.nr. (179 a-b-c), men matrikkelnr. (nr. 153) og skyld (3 dr. 2 ort 1 skl) var da lik for alle tre bruk. (Gammelt matr. nr. 41 gammel skyld 10 lispund)

Major Præben Ramm på Herset hadde en kort tid en del av Gutteberg – og ellers var det flere eiere, men garden ble aldri fullstendig delt og adskilt i den

for stand at det ble flere tun.

1834 – 1845

Berte og Marte Kristofferdatter

Berte og Marte Kristofferdatter kjøpte garden av major Ramm 1834, skjøte datert 3. mai 1834.

1845-1872

Marte Kristoffersdatter

Berte Kristofferdatter selger sin del til sin søster Marte ved skjøte av 3. feb. 1845.

En presteattest fra 1872 viser at Marte Kristofferdatter er gift med Peder Andersen. Som ektefelle av Marte Kristofferdatter, blir Peder Andersen eier av garden.

1872-1875

Vognfabrikant Ole Olsen Haave

Auktion.

Onsdagen den 21de.Oktober 1874, førstkommende Kl.2 eftermiddag afholdes, efter forlangende av Smed Haave, offentlig Auktion på nordre Gutteberg i Vang over Borde, Stole, et Stueuhr, en Sofa, et Skathol med Skjænk, Sengesteder, Sengklæder, Kakkelovne, Komfyrer, Sæler, Slædefælde, muligens Karrioler, en Aktie i en Træskemaskin, Ploger, Gaardsredskaber, Kuer, Faar, Høns, en del Jern, Ambolt, Smidiebælg m.m.

Hamars Sorenskriverkontor, 3. oktober 1874.

Johan Heier,

aut. Fuldmektig.

1875-1896

Jens Andersen Karseth

Jens Andersen Karseth er eldste sønn av Anders Jensen Karseth på Karset. Vi vet ikke hvorfor Jens ikke ønsket å bruke odelsretten sin og bli bruker på Karset, men han synes kanskje det var mer fristende med et håndverk? Jens endte likevel opp som gardbruker, men ikke på Karset. I 1875 kjøpte han Vestre Tomten, som senere kom under Hafsal. I 1875 kjøper han altså Gutteberg nordre. Her ble han til sin død i 1896.

Gjennom diverse avisannonser kan vi følge livet til gardbrukeren på Gutteberg nordre. Den største utfordringen fikk han etter fem år på garden. Alle uthusene på begge gardene, bortsett fra et stabbur brant ned. Brannmannskapet kunne lite gjøre. Tilgangen til nok vann til slokningsarbeidet var begrenset, og de gamle trehusene var sikkert fullstendig nedbrent i løpet av kort tid. Det var godt de fikk reddet ut krøtterne sine.

1848 – 1883

Peder Olsen Gutteberg

Peder Olsen Gutteberg 1848-1883 (Gnr.23 bnr.2). 1857-1883 (Gnr.23 bnr.3)

Tangen er en del av Gutteberg søndre fra 1857.

1883-1895 og 1899-1901

Erik Paulsen Gutteberg (Svigersønn til Peder Olsen Gutteberg)

Erik Paulsen Gutteberg er ny eier av Gutteberg søndre med Tangen etter Peder Olsen Gutteberg. Erik gifter seg med Oline, datter til Peder. Peder har ei datter til, Elisabet som bor på Gutteberg søndre. Hun får tinglyst føderåd på garden.

Skjøte fra svigerfar til svigersønn har jeg ikke funnet, men Erik så vel ikke helt nødvendigheten av å utstede det kanskje, siden svigerfaren var den forrige eieren, og i tillegg var han umyndiggjort?

En skylddelingsforretning ble avholdt 30/3, tinglest 6/5 1886, hvorved ble adskilt et areal til Ole Stor Ingeberg.

1895-1896

Gudbrand Bækkevold

Erik Gutteberg inngår forlik med Gudbrand Bækkevold 22. februar 1895 om et makeskifte av eiendommene. Elisabet Gutteberg er søster til Eriks kone Oline og bor på Gutteberg hun også. Hun har signert kontrakten om makeskifte og skal følge med de andre til Bækkevold. Makeskiftet er tinglest litt senere enn da Gudbrand Bækkevold overtok Gutteberg.

Gudbrand Bækkevold blir ikke så lenge på Gutteberg. Allerede etter ett år selger han Gutteberg til Karl Hansen.

1896-1899

Karl Hansen

1899-1901

Erik Gutteberg 1899-1901. (Eier for andre gang).

1899.02.18. Hamar Stiftstidende:

I februar 1899 er Erik Gutteberg ferdig på Bækkevold, og vil selge både gårdsredskap og innbo på auksjon.

1899 08.29. Oplandenes Avis:

Erik Gutteberg lengter nok tilbake til Gutteberg søndre og kjøper garden av Karl Hansen når anledningen byr seg. Har ikke klart å finne skjøte på dette salget.

1901 – 1910

Nikolai Børresen

Under Nikolai Børresen i 1901 ble garden igjen samlet

til en eiendom gjennom skjøte av 22/6 – 1901 tinglyst 4/7 samme år – kjøpesum kr. 9580,-

1910-1937

Johannes og Andreas Mikkelsen Karset

Johannes og Andreas Mikkelsen Karset som overtok etter Børresen fikk skjøte dat. 16/4 – 1910

tinglyst 20/4 samme år for kjøpesum kr. 18 000,-.

Skjøtet på Gutteberg er skrevet på Johannes, men all omtale av garden og eierne tyder på at hans bror Andreas Mikkelsen Karset også var eier av Gutteberg.

1937 - 1946

Ole (og bror) Sendstad

ble så neste eier gjennom skjøte dat. 19/4 – 1937 grunnbokført 22/4 samme årfor kroner 30 400,-

1946 – 1976

Wilhelm Tønnel

1976 – 1987

Bodil Tønnel

Wilhem Tønnel, født i Trondheim 1901, oppholdt seg som voksen noen år i Nord-og Mellom-Amerika, og etablerte sin egen konserves bedrift i Trondheim 1942. Fire år senere flyttet han sørover, hvor han mente mulighetene for bær- og fruktdyrking var bedre, og skaffet seg fabrikklokaler i Hamar. Kjølehuset ble ominnredet til en moderne konservesfabrikk, som han etter hvert utvidet slik at det ble en millionforretning.

Så kjøpte han den vakre eiendommen Gutteberg i Vang. Her produserte han jordbær og andre bærsorter. Fra tidlig 50 tallet var Tønnel i gang med produksjon av plantevernmidler. Produktene ble solgt under merkenavnet Hortex produkter.

1987 – 2014

Anne Mari og Hans Erik Stadshaug

2014

Knut Olstad

Fradelte eiendommer

1810

Bakkerud (bnr. 4) ble unnasolgt i 1810 – og i 1016 ble et nytt jordstykke unnasolgt fra hovedbølet og lagt til Bakkerud.

1826 ble Gutteberg delt – idet bnr. 2 ble skilt ut – nå Gutteberg søndre, og

1833 ble utskilt et stykke jord og lagt til Herset (Gnr. 65 bnr. 1)

Jord, skog og husdyr

Eiendommen er beskrevet som lettdrevet, og ligger dels i sol- og delvis i baklien. Jordarten er god. Det er skog til brenneved og gjerdefang, og seter med måtelig havn og sameiebeite med Ingeberg, Herset og Hol.

1863 var det ifølge herredsbeskrivelsen to eiendommer:

L.nr. 179 ^a Gutteberg (søndre), dyrket åker og eng 45 mål, naturlig eng 14 mål.

Lnr. 179 ^c Gutteberg (nordre), dyrket åker og eng 45 mål, naturlig eng 14 mål.

Seter på Lavlien for begge bruk – tidligere (1669) rett på Måseteren.

Dyrket jord i dag 140 dekar – totalt.

År	1661 korn	1668 korn	1723 korn	1863 korn	1863 potet
Utsæd tønner	7	10	9	12	12
Avling tønner	35	50	41 1/3	100	100

1723

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ½ tønne rug, 5 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og 1/2 tønne erter.

Av lin ble det 1723 avlet vel 1 bismerpund. Humlehage nevnes og bekkekvern hvorpå maltes

til husfornødenhet 1723.

Krøtterhold

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer	???	Høner	Ost
1658	2	20	4	10
1668	3	16
1698	3	16	7	4	18
1723	3	15		10	12		8 ¾ bismerpund
1863	1 1 2	8 8 16		7 14
1943		16	2	6		25

Den senere tid har det ikke vært holdt husdyr på garden.

En tid etter at nåværende eier (Tønnel) overtok var det drevet en ganske omfattende bærproduksjon for konserves.

Jorden er nå(1975) forpaktet bort til nabo og korn – potet – kål er i dag hovedgrødene.

Syljeset ødegard som var nevnt brukt under Gutteberg i perioden 1636 – 61 ble senere igjen unnasolgt.

Bygninger

Tun og bebyggelse

Av en besiktigelse 22/6 – 1742 går det fram at det i alt – heri medregnet

seterhus og uteløe. Flere forfalne og hadde derfor liten verdi. Det er en

husene fra 1965 (Bl. N.) ???

1. Hovedbygning gammel for Søndre Gutteberg
2. Hovedbygning gammel for Nordre Gutteberg

med mange rom.

1880

I mai 1880 brant alle uthus unntatt et stabbur ned. Alle kuer ble reddet. (Dagbladet 31.05.1880)

Fantes 16 hus av husene var beskrivelse av???

Bygninger sammen med de nye beregnet på begge garder:

1. Låve og stall på begge garder
2. Fjøs på begge garder
3. Smie

Skåle

Dette er de samme hus som finnes på eiendommen i dag og som nå er en samlet enhet.

All bebyggelse er velholdt.

Brukere/eiere

Se foreløpig gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nordre Guteberg: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Setre

Seter på Lavlien for begge bruk – tidligere (1669) rett på Måseteren.

Litteratur og kilder

Sevald Skaares bygdebokkladd med en del tilføyelser fra Kristen Hellerud