Pantebok

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

En pantebok er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si sorenskriveren på landet og byskriveren i byene. Påbud om å føre pantebok kom i Christian IVs store recess av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at Christian Vs Norske Lov trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.

Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages realregister til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848.

I starten førte man pantebok for hele sorenskriveriet. Dette ble uoversiktlig, og det ble derfor etter en tid vanlig å føre pantebok for hvert enkelt tinglag. Det ble også vanlig å føre register over tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, et personalpanteregister. Videre var det vanlig å føre ei «A-bok» med dokumenter av varig betydning, som skylddelingsforretninger, målebrev, servitutter og skjøter, og ei «B-bok» med dokumenter av mer avgrensa varighet som pantedokument, kjøpekontrakter og liknende.

Pantebøkene ble med tinglysingsloven av 7. juni 1935 erstatta av grunnbok. I tillegg skulle det føres et personregister for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom.

For lokal- og slektshistorikere er pantebøkene en viktig kilde til eiendomsforhold. De kan også avsløre slektskap, ettersom overtakelse av eiendom gjennom arv er ført inn. Videre kan de gi innsikt i personers økonomiske forhold.

Bøkene er overført til statsarkivene, og er tilgjengelige som skanna dokument på Digitalarkivet. Tinglyste dokument etter 1950 er overført Statens kartverk og kan bestilles derfra. se grunnbok.

Litteratur og kilder

Eksterne lenker