Stavklokke i Østfold
Stavklokke Campanula Cervicaria vokser i Østfold på åpen, gjerne litt steinete grunn. Det er en høy plante med lyseblå blomster som sitter i tette nøster i flere adskilte kranser oppover stengelen. Den er kortlivet, det betyr at i det eller de første årene er det kun blader å finne. Så når den har samlet nok energi, vil den blomstre, men deretter dør den.
Hyppighet og utbredelse
Stavklokke er en opprinnelig vill art i Østfold, den er ganske sjelden i 5x5 km-skalen og spredt i 1x1 km-skalen. Den har en nordøstlig utbredelse[1][2].
Økologi
Stavklokke vokser i lysåpne skogkanter, berg og rasmark, mest på basefattig grunn[3]. Den er konkurransesvak og trenger at jorddekket forstyrres noe[4].
Oppdagelseshistorikk
Stavklokke omtales først av i 1874 av Axel Blytt, som hadde funnet den i Smaalene, for eksempel i Rakkestad og Spydeberg[5].
| Stavklokke | |
|---|---|
| Campanula cervicaria L. | |
| Klokkefamilien | |
| |
| Veikant ved Nordre Botn, Marker. Dato: 25.7.2008
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 03.01.2024 |
| |
| 30 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 48 av 4680 km-ruter | |
| 75 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2023 |
Det eldste belegget er samlet av Hans Christian Prinz i Spydeberg ved kirken, i 1844[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Øyvind Johansen skriver i Østfoldnatur 1981 at stavklokke er sjelden i Norge[7]. i 1992 skriver Jan Ingar Båtvik at stavklokke er sjelden i Østfold[8].
Stavklokke har hatt tilbakegang i Bohuslän[4] og man kan også se en svak tilbakegang i Østfold, sannsynligvis på grunn av opphør av utmarksbeite. Men i bratte lier og urer blir vegetasjonen holdt åpen nok for stavklokke, uten beite[9].
Forvaltningsstatus
Stavklokke ble vurdert av Jan Ingar Båtvik i 1992[8]. Planten var funnet på flere nye lokaliteter i Østfold, men er tilsynelatende borte fra Onsøy og flere steder i Rakkestad. Stavklokke regnes som sjelden i Østfold, og Båtvik kategoriserer den som hensynskrevende art.
Stavklokke regnes som livskraftig (LC)[10] i Norge. I de tidligere rødlistene har stavklokke hatt status (NT), men nedgangen de siste år har vært for liten til å havne i denne kategorien nå, dessuten har den stort utbredelsesområde i Norge.
Kulturhistorie
Stavklokke har fått det latinske navnet cervicaria som betyr hals, muligens fordi planten ble brukt mot halssykdommer i tidligere tider.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Art i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ · Artskart med Østfold, Artsdatabanken. Stavklokke i Østfold 2017-grenser, historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ 4,0 4,1 Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.
- ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse. 2. del: 387-856. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Printz, H.C. 1844. Herbarieark av stavklokke samlet i Spydeberg. Digitalt på GBIF.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 8,0 8,1 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabanken
- ↑ rtsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art stavklokke for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Stavklokke hos Store norske leksikon
- Stavklokke hos Norsk Wikipedia
- Stavklokke hos Artsdatabanken