Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten
Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten ligger på amtmannsgarden Steinberg. Garden har vært museum siden 1934. Dette har vært amtmann Lauritz Weidemann og fru Ditlevine f. Qvist, og deres barns hjem gjennom nærmere 100 år fra 1804 til 1901. Gardens bygninger ble fredet allerede i 1924, men det er først gjennom fredningen av Steinberg i 2023 at helheten i dette sammensatte og autentiske anlegget med bygninger, kulturlandskap og park har blitt sikret. Ett av de mer spesielle elementene som finnes på eiendommen, er familiens private gravsted. Anlegget omfatter en barnegrav, et gravkapell og familien Weidemanns grav midt inne i et inngjerdet område på baksiden av låven. Lauritz Weidemann fikk tillatelse kalt "reskript" fra kongen i Danmark den 4.januar 1807.
Barnegravene
Gravstedet ble tatt i bruk første gang i 1810 da familiens barn nummer fem, den hjemmedøpte Ingeborg Andrea Lystgaard Weidemann døde bare 10 uker gammel. Hun ble begravd 19.mai ifølge kirkeboka. Også familiens neste to barn døde samme dag de var født, Sophie i desember 1812 og Ferdinand Harald i 1812. I tillegg skal jomfru Møller være begravd sammen med spedbarna, etter det Hilda Myrvang har fortalt til Pål Gihle. Myrvang var født i 1880 og datter av siste husmannen på Stenberg, Hans Bjørkebakken. Inge Elise Møller var født i Drammen i 1784 og da hun døde i 1857 var hun bosatt på klokkergarden Ruud i Vestre Toten kommune. Kilder fra Steinberg viser at hun var svært godt kjent med familien. Kanskje var hun guvernante hos familien da de tre spedbarna døde og ble beæret med å bli begravet sammen med dem siden hun var ugift og uten familie på Toten?
Gravkapellet
Gravkapellet, beskrevet som "begravelseshus" er bygd mellom 1826 og 1836 i henhold til branntakstene. Et avisfoto fra 1925 viser at det på den vestlige tverrenden av gravkapellet, eller «Begravelsen», hang en hvitmalt tavle med en inskripsjon datert 30.mai 1807 som gjenga det kongelige reskriptet fra 4. januar samme år. Det er uklart når skiltet ble laget og om det ble laget til bygningen da den stod ferdig rundt i 1830. Skiltet signaliserer at dette er et lovlig oppsatt anlegg som siste hvilested for familien Weidemann, og sikrer at kirken og prestene ikke skal tape økonomisk på tillatelsen til ikke å gravlegge familiens medlemmer ved kirka. Skiltet henger i dag inne i huset, og der kan vi lese følgende: «Vor besynderlig bevaagenhed! Vi give eder hermed tilkjende, at Vi, efter den af sorenskriver over Toten, Vardal og Biri udi Aagershuus stift, Lauritz Weidemann, derom allerunderdanigst gjorte ansøgning allernaadigst have bevilget og tilladt, at han udi den ham tilhørende ved vor kjøbstad Christiania beliggende gaard, Stenberg eller Grav, maa lade indrette et begravelsessted for sig og familie, dog at vedkommende kirke og dens betjente derved intet fragaa i deres lovlige rettigheter. Derefter I eder allerunderdanigst have rette og vedkommende saadant til efterretning at tilkjendegive. Befalende eder Gud!»
Under jordgulvet inne i gravkapellet skal Ditlevines søster, Herlovine Qvist (1770-1847), være begravet. I følge en notis i avisen da hun døde, bodde hun sine siste sju år på Steinberg. Kistene til Weidemannfamiliens medlemmer, Lauritz, Ditlevine og de fire barna, ble satt inn i kapellet etter hvert som de døde, den første kista i 1856 og den siste i 1901.
Familien Weidemanns siste hvilested
Da den sistlevende av Weidemannfamilien på Steinberg var død, ble garden overtatt av failiens gardsbestyrer Jens Henriksen. I kjøpekontrakta med Amalie Weidemann var det avtalt at alle kistene skulle gravlegges i jorda etter hennes død. Dette ble gjort i juni 1902 i en stor felles begravelse. Graven ligger på toppen av terrengformen midt inne på det inngjerdede gravstedet.