Weidemannfamiliens gravsted i Vestre Toten
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Amtmannsgarden Steinberg ligger i Vestre Toten kommune og har vært museum siden 1934. Dette har vært amtmann Lauritz Weidemann og fru Ditlevine f. Qvist, og deres barns hjem gjennom nærmere 100 år fra 1804 til 1901. Gardens bygninger ble fredet allerede i 1924, men det er først gjennom fredningen av Steinberg i 2023 at helheten i dette sammensatte og autentiske anlegget med bygninger, kulturlandskap og park har blitt sikret. Ett av de mer spesielle elementene som finnes på eiendommen, er familiens private gravsted. Anlegget omfatter en barnegrav, et gravkapell og familien Weidemanns grav midt inne i et inngjerdet område på baksiden av låven.
Gravkapellet er bygd mellom 1826 og 1836 i henhold til branntakstene. Et avisfoto fra 1925 viser at det på den vestlige tverrenden av gravkapellet, eller «Begravelsen», hang en hvitmalt tavle med en inskripsjon datert 30.mai 1807 som gjenga det kongelige reskriptet fra 4. januar samme år. Det er uklart når skiltet ble laget og om det ble laget til bygningen da den stod ferdig rundt i 1830. Selve opphenget på veggen ser ut til å være laget etter at huset stod ferdig Det signaliserer i alle fall tydelig at dette er et lovlig anlegg, og det sikrer at kirken og prestene ikke skal tape økonomisk på tillatelsen til ikke å gravlegge sine kjære ved kirka. Skiltet henger i dag inne i huset, og der kan vi lese følgende: «Vor besynderlig bevaagenhed! Vi give eder hermed tilkjende, at Vi, efter den af sorenskriver over Toten, Vardal og Biri udi Aagershuus stift, Lauritz Weidemann, derom allerunderdanigst gjorte ansøgning allernaadigst have bevilget og tilladt, at han udi den ham tilhørende ved vor kjøbstad Christiania beliggende gaard, Stenberg eller Grav, maa lade indrette et begravelsessted for sig og familie, dog at vedkommende kirke og dens betjente derved intet fragaa i deres lovlige rettigheter. Derefter I eder allerunderdanigst have rette og vedkommende saadant til efterretning at tilkjendegive. Befalende eder Gud!»