Ole Olsen Evenstad (1766–1833)

Ole Olsen Evenstad (født 23. september 1766, død 20. februar 1833) var skogeier, gårdbruker, lensmann og Eidsvollsmann.

Han ble født på Evenstad i Stor-Elvdal, og var sønn av skogeier, gårdbruker og lensmann Ole Olsen Evenstad og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen Ole Olsen Evenstad.

Ole var odelsarving til en av de største gårdene i Østerdalen. I 1783 overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til Riksforsamlingen i 1814 var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for Hedemarkens amt. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom.

I 1821 ble han tildelt Borgerdådsmedaljen.

I 1824 ble han amtets første representant til Stortinget. Han ble der medlem av komitéene for bergverk og skogbruk, for veiloven og for opprettelse av en kjøpstad ved Mjøsa.

Det antas ofte at han også ble innvalgt til stortinget i 1833. Den innvalgte dette året var imidlertid broren Ole Olsen Evenstad (Strand) (1781-1833), som ikke kunne møte på grunn av sykdom og døde samme år. Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste har valgt en tredje vei når de oppgir Stortingsmannen fra 1833 som Ole Olsen Evenstad f. 1775.

I 1902 ble det reist en bauta over Ole Evenstad og veteranene fra krigen i 1814 ved Stor-Elvdal hovedkirke.

Litteratur

• Torp, Solveig A. og Vestjordet, Egil: «1814 og tiden før – fra nød til seir» i Gammalt frå Stange og Romedal 1989, Stange Historielag 1989