Kristianiabohemen
Kristianiabohemen var en krets etablerte og håpefulle kunstnere og forfattere, studenter og akademikere som etablerte seg i Kristiania våren 1882, og regnes som det første egentlige bohemmiljøet i Norge. Stilmessig regnes bohemene som naturalister, men de peker også tydelig fram mot modernismen. Politisk var det tydelige elementer av både sosialisme og anarkisme.
Kretsen ble kjent under navnet Kristianiabohemen omkring 1886. Begrepet ble trolig brukt første gang i Hans Jægers skuespill Olga fra 1883. Jæger var sentral i kretsen. Det var også Christian Krohg og Oda Lasson. Foruten disse tre har rundt 20-30 personer, overveiende menn, blitt regnet til den harde kjerne. Det var imidlertid aldri snakk om noen organisasjon, men om en uformell gruppe personer som blant annet kjempet for individets frigjøring. Dessuten var gruppen del av et større subkulturelt miljø med ulike særtrekk og forbindelser. Hvem som tilhørte en eventuell hard kjerne, har det derfor vært delte meninger om.
Halvor Foslie tar i sin kulturhistoriske bok om kretsen utgangspunkt i "bohemideologien" som Jæger formulerte i tre offentlige taler i 1882, og regner dem som helt eller delvis sluttet seg til ideologien som de faktiske Kristiania-bohemene. Blant dem er, foruten Jæger, Krohg og Lasson: Haakon Nyhuus, Rudolph Halvor Werring, Nils Johan Schjander, Johan Seckmann Fleischer, Inge Heiberg, Arnold Hazeland, Axel Thoresen, Johan Collett Michelsen, Bernt Anker Bødker Hambro og tre blad Dedichen (Hagbart, Georg og til dels Lucien). Derimot mener han ikke at Ludvig Meyer, Irgens Hansen, Gerhard Gran og Gunnar Heiberg, som ofte blir inkludert, tilhørte kretsen.
Blant stridene Kristianiabohemen kom opp i kan særlig nevnes debatten om fri kjærlighet. Da Jæger reiste krav om dette i Arbeidersamfundet høsten 1881 førte det til flere moraldiskusjoner i Studentersamfundet påfølgende vinter. Stiden blussa opp da Jægers Fra Kristiania-bohêmen og Krohgs Albertine ble beslaglagt, og i da Hans Jæger fikk en ny dom mot seg i 1887. Den frisindede Studenterforening gjorde dette til en strid om ytringsfrihet, og fikk støtte fra flere utafor Kristianiabohemen i kravet om at litteraturen ikke måtte straffeforfølges.
Gruppa ble også kjent for «Bohêmens ni bud», en parodi på De ti bud. De ble først publisert i Impressionisten i februar 1889, og er gjerne kreditert Hans Jæger. Men senere granskning, blant annet utført av Ketil Bjørnstad, tyder på at det var Oda Krogh, Christian Krohg og Johan Collett Michelsen som skrev dem, som en parodi på Hans Jægers stil på et tidspunkt da de lå i krangel med ham. De ni budene var:
- Du skal skrive dit eget liv.
- Du skal overskjære dine familjerødder.
- Man kann seine Eltern nie schlecht genug behandeln. [Man kan aldri behandle sine foreldre dårlig nok.]
- Du skal aldri slaa din næste for mindre enn fem kroner.
- Du skal hade og foragte alle bønder, saasom: Bjørnstjerne Bjørnson, Kristofer Kristofersen og Kolbenstvedt.
- Du skal aldri bære celluloidmansjetter.
- Aflad aldri med at gjøre skandale i Chria. theater.
- Du skal aldri angre.
- Du skal ta live a dei.
Litteratur og kilder
- Kristiania-bohemen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bohêmbud på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bohembevegelsen i Store norske leksikon.
- Foslie, Halvor: Kristianiabohemen. Byen, miljøa og menneska. Samlaget, 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sørensen, Øystein: Kristiania-bohemene. På norgeshistorie.no, besøkt 7. august 2019.