Nortraship
Nortraship, egentlig The Norwegian Shipping and Trade Mission ble oppretta i 1940 for å disponere den norske handelsflåten. Selve vedtaket skjedde allerede 22. april, på Stuguflotten på Lesja. Fra starten hadde Nortraship kontroll over 806 norske skip på totalt over fire millioner bruttotonn som hadde vært utafor tyskkontrollert område den 22. april 1940, hvorav 241 skip på omkring 1,9 millioner bruttotonn var tankskip. Dermed ble Nortraship fra opprettelsen av verdens største rederi. Dette var en enorm ressurs for den allierte krigsinnsatsen. Gjennom krigen ble det også bygd en rekke nye skip for Nortraship, og i tillegg kom også noen skip som hadde vært i nøytrale havner med etter hvert som de klarte å komme gjennom blokader, slik at det totalt ble over tusen skip.
Aktivitet
Skipene ble særlig satt inn i konvoifarten mellom USA og Storbritannia, der spesielt den norske tankskipflåten var viktig for å sikre nødvendige forsyninger til krigsinnsatsen. Skipsfarten under krigen var svært farefull. Allerede før krigsutbruddet 9. april 1940 hadde norske rederier mista 58 skip ved krigsforlis, med tap av 376 besetningsmedlemmer og 16 passasjerer. I løpet av krigen, fra 9. april 1940 til 8. mai 1945, gikk 199 skip fra hjemmeflåten og 473 fra uteflåten tapt ved krigsforlis. Omkring 3000 krigsseilere mista livet, av de rundt 30 000 som seilte på Nortraships fartøy.
Ledelse
Rederiet ble styrt fra London (fra nr. 144 Leadenhall Street i finansstrøket City), og New York, med Ingolf Hysing Olsen som direktør i London og Øivind Lorentzen i New York. Det var også kontorer i en rekke andre havnebyer, og etter hvert hadde Nortraship omkring 1200 ansatte.
Oppløsning
Den 1. oktober 1945 ble Nortraship oppløst, og skipene ble tilbakeført til de opprinnelige rederne, som også fikk oppgjør for bruken av dem. Det hadde i løpet av krigen blitt et overskudd på omkring 110 millioner pund. I tillegg til dette kom utbetalt assuranse på omkring 70 millioner pund. I norske kroner endte man på totalt 818 millioner (1945-kroner). Til sammenlikning var statens samla utgifter på den tida omkring to milliarder i året, så dette var en enorm sum.
Sjømannsfondet
Nortraships sjømannsfond ble oppretta av Stortinget i 1948, med midler fra Nortraships hemmelige fond fra krigens dager. Disse pengene hadde blitt samla opp ved at norske sjøfolk fikk hyre etter britiske tariffer, som var lavere enn de norske, og at de britiske myndighetene betalte inn differansen til fondet. Det var meninga at dette skulle komme sjøfolka eller deres etterlatte til gode, men det ble strid om fordelinga av midlene. I 1947 sto det hele 43,7 millioner kroner i fondet.
Det ble tatt ut sak mot staten med krav om at midlene skulle fordeles blant krigsseilerne. Høyesterett frifant i 1954 staten for dette kravet. I 1969 ble det oppnevnt et utvalg som skulle vurdere saken på nytt, og først i 1972 vedtok Stortinget å fordele 155 millioner kroner, fordelt på tre statsbudsjetter, til krigsseilerne og etterlatte.
Fondet eksisterer fremdeles, og disponeres av Nærings- og handelsdepartementet. Det gir støtte til trengende krigsseilere og deres etterlatte.
Under den kalde krigen ble Nortraship brukt som navn på beredskapsorganisasjonen for handelsflåten. Etter terrorangrepene i USA i september 2001 ble det igjen tatt i bruk i forbindelse med kriseplaner.
Litteratur
- Nortraship i Store norske leksikon.
- Hjeltnes, Guri: Handelsflåten og Nortraship på norgeshistorie.no.