Åsmund Knutson (1914–2008)
Åsmund Knutson (1914–2008) var lærer, musiker og lokalhistoriker fra Birkenes i Agder. Han var lærer ved Sørlandets Kristelige Ungdomsskole (nåværende Folkehøgskolen Sørlandet), seinere ved Birkeland framhaldsskole. Han ble skolesjef i Birkenes i 1959. I 1950-årene var han også bygdas brannsjef. Knutson var gift og hadde fire barn. Han var far til lærer og komponist Geir Knutson.
Liv og virke
Knutson vokste opp på Birkeland i Birkenes, som den eldste av seks søsken. Sammen med andre barn i nabolaget ble han interessert i Speideren, noe som førte til at bygdas første speidertropp ble stiftet. Knutson tok toårig lærerutdannelse ved Volda lærarhøgskule i årene 1938 til 1940. Det var der han befant seg ved krigsutbruddet 9. april 1940, og han forsøkte å reise tilbake til Sørlandet for å stille som soldat. På veien sluttet han seg til Frivilligkompaniet på Kongsberg, 1. tropp, som like etter fikk beskjed om å demobilisere. Han var hjemme på Birkeland 14. april.
Fra 1941 var Knutsons arbeidsplass Sørlandet Kristelige Ungdomsskole. Under krigen engasjerte han seg i motstandsarbeid i Milorg. Blant annet tok han imot rømte motstandsmenn på Folkehøgskolen og hjalp til med å skjule dem der. Under opprullingen av Milorg på Sørlandet ble mange motstandsfolk arrestert av Gestapo, og i januar 1943 var det Knutsons tur. Han ble kjørt til Kretsfengselet i Kristiansand. Til stort hell for ham hadde gestapistene ingen klare bevis for at han var motstandsmann. Han ble forhørt på Arkivet, men slapp tortur og ble løslatt. Da Milorg på Sørlandet ble bygget opp på nytt i 1944, sa Knutson ja til å bli lagfører for Birkelandsområdet, og han var aktiv i motstandsbevegelsen fram til freden kom.
Musikk, særlig orkester og korps, var en av Knutsons største interesser. Allerede som 17-åring var han med på å starte Birkeland salongorkester, aktive fra 1931, dirigert av musikkløytnant Julius Grande. Knutson tok initiativ til å stifte Birkenes hornmusikk i 1936, og var selv hornmusikkens dirigent i 20 år (bare avbrutt av fengselsoppholdet under krigen, da Grande måtte vikariere for ham). Seinere overtok han som dirigent for Birkeland Guttemusikkorps, som han ledet til 1978. Etter dette var han ansvarlig for juniorkorpset fram til han ga seg i 1984. Knutson hadde organisteksamen, og var organist i Birkenes kirke i 31 år. «Birkelandssangen», urframført sommeren 1945, har melodi av Åsmund Knutson og tekst av faren Peder Knutson.
Også innen lokalhistorie gjorde Knutson en stor innsats. Han hadde stor glede av å skrive historie, og skrev flere lokalhistoriske hefter til bruk i skolen. Videre var han forfatter av boka Krigsåra 1940-1945 i Birkenes (1981). Knutson var med på å stifte Birkenes historielag, hvor han var første leder og redaktør for årsskriftet. Da de lokale speiderne ga ut et hefte til 75-årsjubileet sitt i 2001, bidro Knutson med informasjon om oppstarten. Han var også en av pådriverne for etableringen av Birkenes bygdemuseum.
Heder
Knutson spilte en aktiv rolle i kulturlivet i Birkenes i en periode på over 60 år. Han ble hedret med blant annet Kongens fortjenstmedalje, Aust-Agder fylkes kulturpris, Birkenes kommunes kulturpris, Kong Olavs diplom for aktiv deltakelse i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og Norges Musikkorps-Forbunds hedersmedalje. På Birkenes bygdemuseum har et forsamlingslokale, Knutsonsalen, fått navn etter ham.
Kilder og litteratur
- Ole Aasen: "Åsmund Knutson". Birkenes Historielag årsskrift 28 (2009).
- Åsmund Knutson: Krigsåra 1940-1945 i Birkenes (1981).