17. maisteinen ved Ranem kirke
17. maisteinen ved Ranem kirke er ett av to 17. maiminnesmerker i Overhalla kommune. Den omkring tre meter høye bautaen står plassert rett ved Ranem kirke, mens det andre minnesmerket står ved Trekvisla.
17. mai 1914 skulle 100-årsdagen for Grunnloven feires i by og bygd over hele landet. Ved Ranem kirke ble det avduka en ca. tre meter høy bauta med følgende inskripsjon: «Reist 17de Mai 1914 til Minne um dei Overhaldingar som kring 1814 stridde for vor Fridom og Sjølvstende».
På sokkelen under sjølve bautaen står det: «Kosta av Overhalds Sparebank». Av bankregnskapene går det fram at banken i 1914 utgiftførte kr 400,- til bautaen. Dette ble tydeligvis ikke nok, for i regnskapet for 1915 er det ført opp ytterligere kr 195,- til minnesmerket. Det er en tradisjon at det legges ned krans ved bautaen på 17. mai.
Ufredsåra fra 1808 til 1814 berørte også Namdalen. De lokale militære avdelingene var utkommandert flere ganger. I krigen i 1808 var sersjant Salamon Solum og soldat Anders Salamonsen Rygh med. Rygh vart såra og fikk Dannebrogordenen for utvist tapperhet i slaget ved Trangen. Den mest kjente namdalingen i denne trefningen var Nicolay Peter Drejer (født i Survika i 1773, konfirmert i Ranem kirke i 1788), kjent i ettertida som «kaptein Dreyer på stubben ved Trangen». Han leda tappert soldatene sine mot svenskene som måtte trekke seg tilbake. Dreyer døde tett etterpå av de sju skuddsåra han fikk i kampen.
En del tropper fra Namdalen marsjerte opp gjennom Verdalen og inntok Jerpen skanse. De siste soldatene fra dette felttoget, Klaus Gansmo og Jens Barlien, levde helt til 1884. Hans Barlien deltok også som speider i Jemtland rundt 1808. Han ble også utnevnt til Dannebrogsmann.
I krigen mot Karl Johan i 1814 kom ikke namdalingene i kamp. De nådde ikke lenger enn til Østerdalen før krigen var over. Likevel døde flere av soldatene av sykdom og epidemier som herja i krigens kjølvann.
Kilder
- Overhalla bygdebok bd. V og Namdal Historielags årbok 1964.