17. maiminnesmerker
17. maiminnesmerker finnes på en rekke steder rundt om i landet. Allerede i løpet av første halvdel av 1800-tallet begynte de første monumentene til minne om Grunnloven av 17. mai 1814 å bli reist. Monumentene er alt fra forseggjort steinhoggerarbeid med lange innskrifter til enkle bautaer i naturstein med en innrissa dato. De ble ofte reist i forbindelse med jubileumsår, men en del ble også satt opp i forbindelse med feiring av grunnlovsdagen i andre år.
En del av monumentene er godt kjent også i dag, og noen inngår i lokale tradisjoner for feiring av nasjonaldagen rundt om i byer og bygder. Men mange av 17. maiminnesmerkene er glemt. De står, og i noen tilfeller ligger, utenfor allfarvei. En del er så mosegrodd av man ikke kan skimte innskriften lenger.
17. maiminnesmerker på Lokalhistoriewiki
I forbindelse med tohundreårsjubileet for Grunnloven i 2014 samlet vi inn informasjon om, og bilder av, noen av monumentene her på Lokalhistoriewiki. De er presentert kortfatta i tabellen under, og noen minnesmerker har også fått egne artikler.
Kriteriet for at et monument kan legges inn i tabellen, er at det ble reist til minne om grunnlovsvedtaket 17. mai 1814, helst med datoen 17. mai innskrevet. Noen av monumentene nedenfor har også med andre hendelser, som unionsinngåelsen i november 1814 eller krigen etter 17. mai. Også Krohgstøtten er med i tabellen fordi den, selv om den egentlig er reist som minnesmerke over en politiker, fikk en helt spesiell plass i 17. mai-feiringas historie.
| Kommune | Minnesmerke | Oppført | Nærmere stedsangivelse | Beskrivelse/historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Bjerkreim | Vikesåbautaen | 1906 | Vikeså | Fellesminne for 1814 og 1905. | 
|
| Ullensaker | Minnebautaen 1814–1914 på Gardermoen | Ved tidl. Sør-Gardermoen leir | Enkel bauta med innskriften «1814–1914». Ved flytting fra Gardermoen skole i 2005 ble et forklarende messingskilt satt opp på bautaen. | 
| |
| Larvik | Diriks bauta | 1914 | Torget i Larvik | Et relieffportrett av byfogd Christian Adolph Diriks, som representerte Larvik på Eidsvoll, er innfelt i bautaen. | 
|
| Marker | Frihetsstøtta på Ørje | 1834 | Krysset Storgata / Haldenveien på Ørje | Monument i kleberstein med innskriften «Denne Sten er reist Til Minde om Friheden af den 17. Mai og Foreningen d 4. NOVB. 1814 AF ET FRIT FOLKS KJÆRLIGHED TIL DETS FORFATNING.» Løven øverst på monumentet er fra femtiårsjubileet for avdukinga i 1884, da den erstatta den i enhver forstad amatørmessige løven som opprinnelig sto der. | 
|
| Oslo | 17. maibautaen ved Frognerseteren | 1864 | Ved Frognerseteren | Bauta med innskriften «17de Mai 1864» i en eikekrans. Reist av banksjef Fritz Heinrich Frølich på hans løkke Lovisenberg, flytta til Frognerseteren i 1905. | 
|
| Oslo | Krohgstøtten | 1833 | Storgata 42 | Stort monument til minne om Christian Krohg (1777–1828), «Grunnlovens redningsmann». Viktig for den tidlige feiringa av nasjonaldagen i Christiania, helt fram til 1860-åra. |
|
| Overhalla | 17. maisteinen ved Ranem kirke | 1914 | Ved Ranem kirke. | Omkring tre meter høy bauta med innskriften «Reist 17de Mai 1914 til Minne um dei Overhaldingar som kring 1814 stridde for vor Fridom og Sjølvstende». | 
|
| Overhalla | 17. maisteinen ved Trekvisla | 1914 | Ved Trekvisla, 400–500 meter over grensa til Kvam i Steinkjer kommune. | Enkel stein med innskriften «17 de mai 1914» og initialene til de som reiste den. | 
|
| Snåsa | 17. maisteinen på Seem | 1862 | Ved gården Seem ved Snåsavatnet | Drøyt to meter høy enkel stein med innskriften «I. S. 17 de maj 1862». |
|
| Snåsa | 17. maisteinen på Snåsa | 1835 | Ved Vinje prestegård på Snåsa. | Høy stele av naturstein med innskrift. Glemt i lang tid, men etter gjenoppdagelsen sentral i 17- maifeiringa på Snåsa. | 
|
| Hol | Bautasteinen i Hol | 1914 | Ved Hol gamle kyrkje. | 
|
Kilder
- Arnt-Erik Selliaas: «17. maiminnesmerker i Norge» i Lokalhistorisk magasin nr. 1/2013