Aksjon Raufoss

«Aksjon Raufoss» var en hendelse i Vestoppland i mars 1944 da en tysk soldat ble skutt på Raufoss, og 37 mann fra Gjøvik og Vestre Toten ble arrestert. Medlemmer av Osvald-gruppa til Asbjørn Sunde forsøkte å bortføre en angiver fra Gjøvik, men ble stanset av tyskere på Raufoss torv og drepte en tysk soldat. Drapet var den utløsende faktor for arrestasjonene av sivile, men tyskerne hadde lenge sett med skjerpede blikk på hendelser i distriktet. Av de arresterte ble 21 sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, der en av dem døde. De fleste øvrige satt på Grini fram til freden. Også et medlem av Osvald-gruppa døde etter å ha blitt såret i et mislykket forsøk på å komme seg forbi en tysk forlegning.

Aksjon Raufoss. Tyskere samlet rundt en drept medsoldat på torvet på Raufoss 27.mars 1944, med forretningen til kjøpmann Christiansen i bakgrunnen. Bildet er tatt av tyske militære. De fikk filmen fremkalt av en fotograf på Gjøvik, og han lurte unna en ekstra kopi.

Hvorfor «Aksjon Raufoss»?

Det skal ha vært tyskerne som tok i bruk betegnelsen Aksjon Raufoss.[1] På originalspråket må det da ha hett Aktion Raufoss.
En medarbeider i det tyske sikkerhetspoliti ga denne forklaringen da han ble avhørt på Akershus landsfengsel november 1945:

«Den direkte foranledning til marsaksjonen på Gjøvik og Raufoss i 1944 var et mord som ble begått på en tysk soldat på Raufoss. Tidligere hadde det også forekommet endel episoder som hadde bidratt til å gjøre at det tyske sikkerhetspoliti så med skjerpede øine på dette distrikt. Men som sagt var det dette mordet som bragte begeret til å flyte over.»[2]

Kidnapping av angiver

Oskar Strømstad var angiver for tyskerne, først i Oslo og så i Gjøvik-distriktet.[3] En samtidig tysk kilde omtaler han som «en nordmann som arbeidet på oppdrag for tysk sikkerhetspoliti» («... ein im Auftrag der deutschen Sicherheitspolizei arbeitender Norweger»).[4] Motstandsfolk ledet av Asbjørn Sunde – «Osvald-gruppa» – hadde alt gjort ett mislykket forsøk på å likvidere Strømstad i Oslo før han forflyttet seg til Gjøvik.

«I mars 1944 dro to av Sundes folk, Arvid Mindolf Lund og Karl Johan Nicolaisen, til Gjøvik for å kidnappe Oscar Strømstad. ... Lund og Nicolaisen fikk med seg Strømstad ut av leiligheten i Gjøvik, men så fikk de problemer».[5]

Slik har den kidnappede selv, Oskar Strømstad, skildret hva som skjedde:

«Den 26/3-44 ved 20-tiden om kvelden fikk jeg plutselig besøk på min hybel på Gjøvik, hvor jeg oppholdt meg sammen med min forlovede. ... Karene hadde med seg en flaske brennevin som vi drakk opp ... Da lyset ble tatt kl. 00.30, trakk plutselig karene pistol og truet både meg og min forlovede til å ta på oss klær og bli med. Såvidt jeg forstod skulle vi til Eina. Kommet ut på gaten gikk den ene karen for å skaffe bil, mens vi andre fortsatte oppover veien fra Gjøvik. Han som gikk for å skaffe bil så vi ikke mere til og vi fortsatte helt til vi kom til Torvet på Raufoss. Her traff vi en tysk patrulje på 3 mann, som stanset oss og bad om å få se våre legitimasjonskort.»[6]

Skyting på torvet på Raufoss

Klokka nærmet seg 4 natt til 27.mars 1944 da den umake trioen – motstandsmannen Lund, angiveren Strømstad og forloveden til Strømstad – sto ansikt til ansikt med tre tyske soldater på torvet på Raufoss. Tyskerne hadde krevd legitimasjon, så Lund fisket fram identitetskortet med én hånd mens han med den andre grep pistolen i lommen, trakk og skjøt. En av tyskerne ble drept, og en av de andre ble såret. I forvirringen sprang Lund bort og skjulte seg bak fyllingen ved jernbanelinjen øst for torvet. En fabrikkarbeider som gikk på ski på jobben var samtidig på veg nedover. Lund «fikk», eller truet til seg, skiene og stormet ut av Raufoss med kurs for Eina.

Tyske reaksjoner

 
Navn på de arresterte i Aksjon Raufoss, gjengitt i Oppland Arbeiderblad ved 25-årsmarkeringen 29.mars 1969.

En av de mange fabrikkarbeiderne som var på veg på arbeid 27.mars 1944 har skildret hvordan han «... så tyske soldater og hektisk aktivitet på torvet. I vegkanten, under et ullteppe, lå en tysk soldat. Snøen var rød av blod. Tyskere med maskinpistoler dirigerte strømmen av arbeidsfolk inn i skolens gymnastikksal».[7] Blant fabrikkarbeiderne som ble tvunget inn på skolens område var også han som hadde måtte gi fra seg skiene sine til Lund i Osvald-gruppa. Han informerte sine overordnede om hva han hadde opplevd, og da tyskerne deretter fikk forklart sammenhengen lot de alle slippe fri – i denne omgang. Men, som det står i bedriftsavisen til Raufoss Ammunisjonsfabrikker:

«Det ville imidlertid være ulikt tyskerne å la en slik dramatisk episode stilne uten mottrekk. Mottrekket kom da også allerede dagen etter, med den såkalte "Aksjon Raufoss". Tyskerne gikk da til arrestasjon av 2 personer hjemmehørende på Reinsvoll, 6 fra Raufoss og 29 fra Gjøvik, i alt 37 personer.»[8]

Aksjonen ble ledet av sikkerhetspolitifolk fra Lillehammer, nemlig Max Krüger, Arne Braa Saatvedt og Per Oppegaard, ifølge vitneforklaring fra sistnevnte.[9]

De aller fleste arrestasjonene fant sted 28.mars 1944. «De fleste var allerede kjent som tilknyttet den stedlige "Mil. Org."», rapporterte tyskerne («die meisten bereits als Angehörige der dortigen Mil. Org. Erkannt»).[10] Den tidligere refererte tyske kriminalsekretær har utdypet utvelgelsen av hvem som skulle arresteres:

«De aller fleste av de personene som ble arrestert i denne aksjonen var angitt av Oskar Strømstad. Jeg kan ikke huske hvem av dem dette var. Den resterende del som ble arrestert var angitt av Karsten Lorange[11]

Av de arresterte ble 17 fra Gjøvik og 4 fra Vestre Toten sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland. De øvrige - bortsett fra to gjøvikensere som slapp fri etter et par måneder - satt på Grini fram til freden.[12] Én, nemlig Edvin Nordengen fra Raufoss, døde i konsentrasjonsleir.

Kidnappernes skjebne

Arvid Mindolf Lund, som kom seg vekk fra Raufoss på ski, nådde ut på formiddagen fram til Osvald-gruppas daværende tilholdssted på Einastranda, - utslitt men i live. Asbjørn Sunde sto selv på gårdsplassen og så Lund kom: «Han var segneferdig av tretthet. Jeg måtte riste ham for å få ham til å fortelle hva som hadde hendt», skriver Sunde.[13].

Karl Johan Nikolaisen, som hadde gjort mislykkede forsøk på å ordne biltransport fra Gjøvik, måtte til slutt tilbakelegge strekningen til fots, men noen hundre meter før han kom til torvet på Raufoss ble han oppdaget og anholdt ved en tysk militærforlegning. En historiker beskriver hendelsen: «Etter krigen fortalte en tysk underoffiser hva som videre skjedde. Mens han ble kroppsvisitert, så Nikolaisen sitt snitt til å stikke av, og ble skutt under flukten. Han døde kort etter av sine sår».[14]. En lokalavis kunne i 1946 fortelle at Nikolaisen «som kjent» ble skutt i låret på Raufoss, og døde senere på Gjøvik sykehus.[15]

Referanser

  1. Leif Blichfeldt: Gjøvik 1940-1945 : krig, okkupasjon, frigjøring. Eget forlag 1992, side 71
  2. Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 509 Vestoppland, dokument 27 (avhør av tidligere kriminalsekretær Erwin Carl Morio).
  3. Tore Pryser: Hitlers hemmelige agenter : Tysk etterretning i Norge 1939-1945. Universitetsforlaget 2001, side 217 flg.
  4. Tyskernes interne meldingsblad «Meldungen aus Norwegen» nr 68, 17.mai 1944
  5. Morten Conradi og Alf Skjeseth: Osvald. Storsabotøren Asbjørn Sunde. Spartacus forlag 2015, side 138
  6. Oskar Strømstad i politiavhør 10.08.1945. Riksarkivets landssvikarkiv, Anr. 2254 Vestoppland, dokument 23.
  7. Rolf Holmen: Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte Alfa forlag 2005, side 146
  8. Her gjengitt fra Leif Blichfeldt: Gjøvik 1940-1945 : krig, okkupasjon, frigjøring. Eget forlag 1992, side 73
  9. Opland Arbeiderblad 12.september 1946
  10. «Meldungen aus Norwegen» nr 67, 2.april 1944
  11. Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 509 Vestoppland, dokument 27 (avhør av tidligere kriminalsekretær Erwin Carl Morio).
  12. Børre R. Giertsen: Fangeleksikon : Grinifangene Cappelens forlag 1946, side 370-372
  13. Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Dreyers forlag 1947, side 190
  14. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats : Sabotørene som skapte den aktive motstanden, Universitetsforlaget 1997, side 301-302
  15. Velgeren 12.september 1946

Litteratur og kilder

  • Opland Arbeiderblad 1946
  • Velgeren 1946
  • Riksarkivets landssvikarkiv

Galleri