Akstusenblad i Østfold
Akstusenblad Myriophyllum spicatum er en art som vokser i næringsrikt, grunt vann i Østfold.
| Akstusenblad | |
|---|---|
| Myriophyllum spicatum L. | |
| Tusenbladfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 9 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 9 av 4680 km-ruter | |
| 6 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Akstusenblad er spontan og er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse[1]. Akstusenblad er historisk sett kjent fra Iddefjorden og Fredrikstad[2].
Økologi
Akstusenblad vokser ned til omtrent 2 meters dybde, ofte noe forurenset vann[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Akstusenblad omtales først av Axel Blytt fra Halden og Kråkerøy[5]. Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt på Kråkerøy i Fredrikstad 1827[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Akstusenblad i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Akstusenblad i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse. 3. del: 857-1228. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av art samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av akstusenblad Myriophyllum spicatum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Akstusenblad hos Store norske leksikon
- Akstusenblad hos Norsk Wikipedia
- Akstusenblad hos Artsdatabanken