Alvim gamle bedehus
Alvim gamle bedehus ble oppført i mursten i Utsiktsveien 8 på Alvim i tidligere Tune kommune (nå Sarpsborg) og innviet 9. oktober 1900. Indremisjonsforeningen stod som eier til 1972, men da Sannesundbroen skulle bygges ville de nye veiene skille huset fra resten av bebyggelsen. Dermed var beliggenheten ikke lengre god og Sarpsborg kommune kjøpte bedehuset for 230.000 kroner. Deretter gjorde det en periode tjeneste som velhus, før en bedrift overtok det. I august/september 1987 ble huset revet, det kan ha ligget i veien for FV109, Torsbekkveien (kanskje omtrent på 59.27433° N 11.08988° Ø).
_1943-03-10,_s4).jpg)
Foreningen ble startet i 1899 og fikk ganske fort kjøpt tomt til eget bedehus av Melkefabrikken. Allerede året etter stiftelsen stod det ferdig: 8. mars startet Laurits Halvorsen med grunnmuren, og så snart den var ferdig overtok Karl Olsen Utnes og satte opp murstenshuset som inneholdt bedehuslokaler og en leilighet til pedellen. Salen fikk store vinduer preget av gotisk stil som understreket tilknytningen til kristendommen. For å få til dette hadde foreningen måttet låne 4000 av de totalt 6000 kroner huset kostet, og på innvielsesdagen tok de inngangspenger: voksne måtte betale 30 øre for voksne mens barna slapp gratis inn. Forsamlingen protesterte da de fikk se den første taksten på huset, den var på hele 11.180 kroner. Protesten hjalp, taksten ble satt ned til 7.500 kroner.
Bedehuset hadde sitteplass til rundt 80 mennesker, og frontpartiet i salen var en tavle med teksten «Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til mig, for jeg gjenløser dig!» som var hentet fra Jes. 44,22. Rammen om skriftstedet var laget av Richard Eriksen, en av bedehusets brukere. Bedehuset var på to etasjer, nede var møtesalen, et kjøkken og et lite møterom, oppe et kjøkken og en stue.
Her var det vanlige arbeidsfolk som frekventerte bedehuset, Hedningemisjonen møttes her hver fjerde tirsdag og Norges Finnemisjonsselskaps forening «Syvstjernen» som også møttes her bestod av ugifte jenter. På møtene satt kvinnene ofte med håndarbeid, og bevertningen gikk på omgang. Den kunne bestå i julekake, bedehuskringle og melk og fløte. Den gang som nå ble det tatt opp kollekt til misjonen på møtene. Det var likevel ikke bare folk fra Alvim som samlet seg her, nei, de kom også fra Brevik (i området der Sparta Amfi senere ble bygget).
De ulike foreningene reiste ofte på tur, en mulighet var å reise med DS «Krabben» fra Glengshølen til Valbjørk der de ble møtt av noen fra Minge som rodde dem tilbake til resten av forsamlingen i Mingebygda. Andre turmål var Bjortoppen på Bjørnstad ved Vestvannet og Tune Indremisjons stevne på Solli. Vekkelse kom til Alvim under krigen da Sigurd Johansen prekte her i 1943-44. Bedehuset ble også brukt av flere andre lag, Yngres, Misjon blant hjemløse, Kvinnemisjon til inntekt for bedehuset og Sjømannsmisjonen holdt sine juletrefester her. Som seg hør og bør var det også flere kor her, fra 1942 til rundt 1958 var et Yngres-/ungdomskor, et for voksne fra 1928 til 1950-/60-årene og fra rundt 1954 til 1970-årene et blandet kor. I 1976 ble det nye bedehuset på Alvim innviet.
Skole
Fra omtrent 1919 til 1921 leide Alvim skole bedehuset for å løse plassproblemene sine, noe som ikke var godt for elever og lærere om vinteren. Bedehuset ble oppvarmet av en ovn, og på side 310 i Tune 1800-1930 beskrives det slik: «Senere ble undervisningen flyttet til Alvim bedehus, og her var det verre enn verst. Rommet var stort og kaldt, og det var umulig å få varmet det opp om vinteren. Læreren og elevene måtte samle seg tett rundt ovnen, og de som satt bakerst, måtte rett som det var bytte plass med dem som satt nærmest ovnen, for å bli «opptint».».
Kilder
- Eliassen, Sven G. 1983: Tune 1800-1930, Tune : Tune kommune.
- Hultengreen, Harald 1999: Sarpsborg som forsvant. 5, [Sarpsborg] : Hugin forlag. ISBN 8299196884.
- Ørebech, Kai. Bedehus i Østfold. Utg. Lunde. Oslo. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.