Andorra

Andorra er et fyrstedømme i Pyreneene, med grense til Frankrike og Spania. Det har siden inngåelsen av en traktat i 1278 har en unik styreform, der landet har to samfyrster som begge har tilhold i andre land. Den ene er biskopen av Urgell i Katalonia, den andre er det franske statsoverhodet. Dette ble videreført etter at Frankrike ble republikk, slik at den franske presidenten også er fyrste av Andorra. I 1993 ble det inngått en avtale som gjorde Andorra til en suveren stat, men man beholdt den spesielle ordninga med fyrstene.

Geografi og samferdsel

Landet har et areal på bare 468 kvadratkilometer, mindre enn mange norske kommuner. Det meste av arealet ligger på sørsida av fjellene, med unntak av Solana d'Andorra i nordøst. Gjennomsnittshøyden i fjellandet er hele 1996 moh., med høyeste punkt på Comapedrosa, 2942 moh. Landskapet er delt i tre daler, som alle åpner opp mot Katalonia i Spania. Den største elva, Gran Valira, renner gjennom hovedstaden Andorra la Vella. Andorra har ingen kystlinje.

Klimaet er forholdsvis varmt, som i nabolandene, men høyden gjør at man særlig får kaldere vintre med mye snø.

Historisk har det vært enklere å reise mot vest til Spania enn mot øst til Frankrike. Først i 1933 kom det skikkelig vei gjennom Envalirapasset til Frankrike. Det er ingen jernbane i Andorra, men forholdsvis kort vei til både spanske og franske jernbanelinjer. Bussnettet er godt utbygd. Det er ingen flyplass i landet. Nærmeste flyplass ligger i Urgell, og er en kortbaneflyplass.

Andorra har ikke eget postvesen, og betjenes av fransk og spansk postvesen i stedet. Fram til 1928 brukte man bare disse landenes frimerker. Så var det noen år med overtrykk på disse, inntil det fra 1931 kom både spanske og franske frimerker spesielt for Andorra. Disse hadde pålydene i henholdsvis franc og pesetas. Etter innføringa av euro fortsatte man å lage både franske og spanske frimerker, men nå med katalansk tekst. Innenlandspost i Andorra er gratis, så frimerkene brukes bare til utenlandspost.

Folk, religion og språk

Per 2023 bodde det 85 101 mennesker i Andorra. Omkring 24 000 av dem bor i hovedstaden. Lenge var befolkinga svært lav, på 1700-tallet så lav som omkring 3000. Ved slutten av 1700-tallet hadde den vokste til mellom 5000 og 6000, og der lå den også mot slutten av 1800-tallet. Først i 1930-åra begynte veksten. En årsak til dette var at Andorra var nøytralt under både den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, og dermed tiltrakk seg mange flyktninger. I 1950 var det allikevel bare 6176 innbyggere. I løpet av 1960-åra økte dette til nær 20 000, og deretter fulgte en voldsom vekst. Det begynte å stabilisere rundt 80 000–85 000 etter 2010.

Bare omkring 49 % av innbyggerne er andorranske statsborgere. Kravene for å få statsborgerskap er strenge, normalt minst 20 års botid dersom man ikke har andorranske foreldre eller besteforeldre, eller har hatt hovedparten av sin skolegang i Andorra. Rundt 25 % er spanske, 12 % portugisiske og 4,5 % franske borgere. Befolkninga i Andorra har den høyeste forventa levealderen i verden, som sammenslått for kvinner og menn ligger på 82,43 år.

Katalansk er offisielt språk i Andorra. Dette språket brukes også av mange både i den autonome regionen Katalonia i Spania, og i Roussillon i Frankrike. De fleste behersker også spansk og/eller fransk, ettersom det undervises i disse språkene i skolen. på grunn av betydelige portugisiske minoriteten hører man også ofte portugisisk språk i Andorra. Katalansk er under hardt press fra spansk. I 2005 oppga 38,8 % i en undersøkelse at de hadde katalansk som morsmål, mens 35,4 % oppga spansk. Økt fokus på bruk av katalansk i Katalonia kan føre til at dette endrer seg over noe tid, slik at katalansk blir styrka igjen.

Mer enn 92 % av befolknings anser seg som kristne, og de aller fleste tilhører den katolske kirke. Muslimer og hinduer utgjør mindre enn 1 % av befolkninga. Andorra har ikke en selvstendig katolsk kirkeorganisasjon, men under underlagt bispedømmet Urgell. Landet har full religionsfrihet, men den katolske kirke er nevnt i grunnloven, og en betydelig andel av skoleelevene går på katolske skoler.

Styresett

Etter at Andorra fikk status som suveren stat i 1993, ble ordninga med to samfyrster beholdt. De har siden da hatt mest en symbolsk rolle, for eksempel ved at de må skrive under lover vedtatt av parlamentet, og ikke har vetorett. I praksis gjøres mye av arbeidet av personlige representanter med kontorer i Urgell og Paris, og gjennom et representasjonskontor i Andorra la Vella.

Den lovgivende myndighet er parlamentet, Conseil General. Det har bare 28 representanter, som velges for fire år av gangen. Utøvende myndighet ligger hos statsministeren, cap de Govern, som utpekes av parlamentet. Statsminister utpeker så selv de andre regjeringsmedlemmene. Det er en grense på to sammenhengende perioder for statsministeren, men det er mulig å komme tilbake etter en hvileperiode.

Før 1993 kunne ikke Andorra være medlem av internasjonale organisasjoner. Tilknytninga til FN kom på plass allerede i 1993, og i åra som fulgte ble det etablert diplomatiske relasjoner til en rekke land. Andorra har blitt fullverdig medlem av FN, Europarådet og OSSE. Landet har også en spesialavtale med EU, og bruker euro som valuta.

Landet har ingen militære styrker. Tidligere hadde de en milits, men behovet for denne bortfalt da landet i 1993 inngikk avtaler med Frankrike og Spania om at de skal forsvare landets suverenitet.

Økonomi

I lange tider var landbruk viktigste levevei, og i det lille fjellandet var dette ikke særlig lønnsomt. Dette er hovedårsaken til at folketallet holdt seg lavt så lenge. En noe spesiell ting ved landbruket i Andorra er at det dyrkes forholdsvis mye tobakk, som ellers er uvanlig i Europa. Dette har gått ned i senere år på grunn av kontrolltiltak mot tobakksdyrkinga, ettersom mye av avlinga ble smugla til Spania.

Etter 1950 begynte andre deler av økonomien å vokse. Det er særlig turisme som er viktig. Turismen står for mer en 80 % av brutto nasjonalprodukt. Flertallet er dagsbesøkende, mange av dem grensehandlere som kjøpet billig tobakk og alkohol i de mange taxfree-butikkene. På vinteren er det også mange skiturister.

Tidligere var også banktjenester innbringende, men etter krav fra EU har bankvesenet måttet endre seg slik at det ikke lenger er så enkelt å stikke unna formuer i landet. I 2009 ble Andorra, Liechtenstein og Monaco fjerna fra OECDs liste over land som ikke samarbeida i finans- og skattesaker. Man hadde da blant annet slutta med nummererte kontoer, der innehaverne var anonyme.

Andorra bruker i dag euro som valuta. Tidligere hadde de heller ikke egen valuta, men brukte både franske franc og spanske pesetas. I en periode ble det slått mynt kalt diner, men disse var beregne på samlere, og var ikke lovlig betalingsmiddel. Under den spanske borgerkrigen ble det utstedt nødpenger i form av andorranske pesetas med samme verdi som spanske pesetas.

Andorra og Norge

Norge har diplomatiske forbindelser med Andorra gjennom ambassaden i Madrid. Andorra har en ambassadør til Norge, men hen er bosatt i Andorra.

Det er forholdsvis lite handel mellom Norge og Andorra; i 2022 var norsk import derfra på 9 millioner kroner, mens eksporten var på bare 2 millioner.

I 2012 inngikk Andorra og Norge en avtale om utveksling av skatteopplysninger.

Per 2024 bodde bare 24 personer med bakgrunn fra Andorra i Norge.

Kilder og litteratur