Andre verdenskrig i Hvaler
Andre verdenskrig i Hvaler forteller en interessant historie om kontakt mellom en okkupasjonsmakt og lokalbefolkningen som var typisk for mange lokalsamfunn i Norge under andre verdenskrig, men også hvordan geografi og topografi gjorde området viktig i flukten fra det okkuperte Norge til det nøytrale Sverige.
Angrepet i 1940
Utdypende artikkel: Angrepet på Norge i 1940
Da Norge ble angrepet 9. april 1940 av Tyskland, forble Hvaler ganske uberørt av dette, bortsett fra noen enkeltpersoners observasjoner av de tyske fartøyene på vei inn fjorden. Blant annet tolleren i Bølingshavn på Kirkøy og fyrassistenten på Torbjørnskjær fyrstasjon loggfører tyske fartøyer på vei inn fjorden.
De tyske styrkene seilte forbi Hvaler og inn mot Oslo, også observert av en fisker, en husmor, en lærer, en elev, en gårdbruker og en los.
Hverdagen
Den første tiden levde Hvaler fortatt videre i sitt daværende isloerte liv, og den første varselet om nye tider var innføring av restriksjoner på bevegelselsfriheten og innføring av grenseboerbevis, allerede sommeren 1940. Også blending ble innført, men gjennomføringen var litt både/og mange steder.
Tysk militær tilstedeværelse var svært begrenset, sammenliknet med mange andre lokalsamfunn i Norge, øygruppas militære verdi var begrenset i forhold til et forsvar mot en eventuell alliert invasjon. Det var øyer som aldri hadde besøk av tyskere under hele krigen.
Hverdagen var for de fleste preget av matmangel og vareknapphet, særlig gjaldt dette de som ikke hadde mulighet til selv å dyrke noe eller drev med fiske, som den store kolonien med steinhoggere. Dettet gjaldt også de fåtall tyske soldatene som var utstasjonert der. Det var også de første årene under krigen noen kalde og snørike vintre, særlig vinteren 1941/1942, noe som skapte mangel på brensel.
Den tyske tilstedeværelsen ble noe større fra 1943, da det tyske Wasserschutzpolizei, antakelig i september etablerte seg i Gravningssundet på Søndre Sandøy, i det rekvirerte sommerhuset, tilhørende Bjart Ording. De tok seg også til rette i andre hytter og sommerhus, også i Vauer på Vesterøy og i Viker på Asmaløy, med rundt 6-8 mann, herunder lederen i Ordingsvillaen og 2-3 mann de andre stedene.
Wasserschutzpolizei var en ordinær tysk politistyrke som fortsatt eksisterer og styrken på Hvaler var heller ikke preget av militær stramhet. Deres oppmerksomhet var primært rettet mot båttrafikken i farvannet rundt øyene, herunder Sverige, og ikke sivilbefolkningen. Det var derfor et relativt avslappet forhold mellom mellom disse mannskapene og befolkningen, og kontakten begrenset seg i stor grad til matauk. Patuljeringen skulle dekke et langt større områder enn hva de var bemannet for, og brenstoffmangelen begrenset også hyppigheten.
Grensepolitiet, også kalt Grepo, ble opprettet i januar 1942 og kom da til Halden og inntok samme sommer sommerhus til kaptein Valdemar Ebbesen i Gravningssundet og et oppsyn med en noe tilfeldig karakter ble igangsatt.
Flyktningeruter
Men Hvalers betydning, beliggende såpass tett inntil Sverige med bare et relativt smalt sund mellom de bebodde øyene Nordre Sandøy, Søndre Sandøy og Herføl, og tilsvarende også kort avstand fra administrasjonssenteret Skjærhalden på Kirkøy, alt innenfor en radius som kan nås med robåt.
Milorg
Utdypende artikkel: Milorg 6/9
Sjømilitære Beredskapstjeneste
Utdypende artikkel: Sjømilitære Beredskapstjeneste
Oppgjøret i 1945
Fengslede og døde
| Navn | Yrke | Dødssted | Dødsårsak |
|---|---|---|---|
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Navn | Leveår | Arrestert | Sonet | Årsak |
|---|---|---|---|---|
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst | Celletekst |
Kilder og litteratur
- Hjardar, Ulf. De lange årene : Hvaler 1940-1945. Utg. Hvaler kommune. Skjærhalden. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.