Anna Eline Grønn (1872–1939)

Anna Eline Grønn f. Bjørnstad (født 19. februar 1872 på Tiller, død 7. mai 1939 på Tynset) var kafevertinne og husmor.

Huset hvor ekteparet Grønn drev kafé er temmelig midt på bildet - klikk for en større versjon, der det er mulig å se kaféskiltet.
Foto: Carl Normann (1920).
Annonse for bakeriet og kaféen. Fra Østerdølen 22. juli 1904.

Hun var datter av møllermester og senere baneformann Lars Torgersen Bjørnstad (f. 1842) og Karen Grimsdatter Bjørnstad f. Kroppen (f. 1847), og var eldst av deres fire barn. Familien bodde da hun ble født på Tiller, som den gang var del av Klæbu kommune. Foreldrene var ikke gift, men de gifta seg i 1875, før det andre barnet ble født.

Rundt midten av 1880-åra flytta de til Tolga, der faren etter hvert ble baneformann. Anna Eline Bjørnstad ble konfirmert der i 1887. I 1891 finner vi henne som tjenestejente på Skivergården på Tolga. Så har hun flytta til Tynset, der hun i 1901 ble gift med baker Ole Edvard Grønn (1875–1950), som opprinnelig var fra Røros. Bryllupet sto i mars 1901, og første barn kom til verden seks måneder senere. Paret fikk fire barn:

  • Aslaug Kristine, gift Sanaker (1901–1987), husmor og mangeårig frivillig i Trysil helselag.
  • Karen Grønn, gift Grønn-Hagen (1903–1982), stortingsrepresentant og gårdbruker.
  • Leif Grønn (1906–1908), død av hjernehinnebetennelse 17 måneder gammel.
  • Leif Grønn (1909–1928), bakerlærling, død i drukningsulykke.

Familien bodde på eiendommen Sørhus nær Tynset stasjon. Ole Grønn hadde fått skjøte på eiendommen i 1897, og åpna bakeri og kafé der. Anna Eline Grønn ble kafévertinne, og omtales vekselsvis som dette og som husmor.

Hun gikk bort i mai 1939 etter et lengre sykeleie. I et kort minneord i Østerdølen omtales hun som «[..] aktet og avholdt i Tynset for sitt likefremme og greie vesen, og som vertinne i det gjestfrie hjem hadde hun en stor venneskare, som deltar med hennes nærmeste i deres sorg.».[1]

Referanser

  1. Minneord og dødsannonse i Østerdølen 1939.05.10. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur