Anne Kruse (1835–1923)

Anne Kristine Kruse (født 13. april 1835 i Kristiania, død samme sted 7. januar 1923) var utdannet bokbinder og mangeårig bestyrer for G. Berg Dampbogbinderi. Hun var den første kvinnen som tok bokbinderutdanning her i landet.

Familie

Anne var datter av bøkkermester Wilhelm Carl Christian og Christine f. Torkildsen Kruse. Hun hadde en eldre søster, Mina Elisabeth (1833-1892), som arbeidet ved Vøiens Bomuldsspinderie i Sagveien. Hennes dødsannonse var foruten mannen, Ole Halvorsen, og barna, Antonette Schiøth og Ovedie Halvorsen, undertegnet av søsteren Anne.

Virke

I andre halvdel av 1800-tallet kom kvinner for alvor inn i bokbinderiene. Rundt 1900 var halvparten av de ansatte i bransjen kvinner. Kruse begynte yrkeslivet som veverske, men fikk utdanning som bokbinder gjennom Foreningen til Fremme av kvindelig Haandverksdrift, som ble stiftet i 1861, og som begynte med ettermiddagsskole fra 1862. Anne Kruse var den første med bokbinderutdanning som gikk ut av skolen.

Kvindelig Haandverksdrift var blant annet motivert av behovet for å skaffe ugifte eller ubemidlede kvinner fra lavere middelklasse selvstendig inntekt, så de slapp å være familien til byrde. Om dette var en motivasjon for Kruse, vet vi ikke, men i 1865 losjerte den 30-årige "bogbinderarbeiderske" hos søsteren, som da bodde i Sagveien 8 med mann og to små barn.

Kruse feiret sitt 30-årsjubileum som bokbinder i 1892. Rett etter at hun var ferdig utdannet, ble hun ansatt hos bokbinder Berg, der hun var i førti år, de siste tretti som bestyrer. Ifølge Gjengangeren var det den kvinnelige avdelingen ved G. Bergs dampbogbinderi hun bestyrte,[1] men andre kilder sier ikke noe om det.

Finn Olstad nevner Bergs boktrykkeri som eksempel i avhandlingen sin om fagorganisering i hovedstaden mellom 1880 og 1895. Bokbinderiet var i 1865 Kristianias største med 13 arbeidere. I 1885 hadde antallet arbeidere steget til 40. I Kruses yrkesaktive periode økte spesialiseringen i bokbinderiene, og i dette faget ser det ut til å medført mer rutinearbeid for kvinnene, mens mennene fikk eller beholdt de mer kompliserte oppgavene.[2]

Kruse var engasjert i arbeidet med å heve de ansattes kompetanse. I løpet av yrkeslivet utdannet hun "en Flerhet af vor Bys dygtigste Bogbindersker", skrev VG ved 30-årsjubileet hennes som bokbinder.[3] Kanskje var Kruse involvert da firmaet i 1890 lyste ut en fast, lønnet stilling for en øvet falsejomfru som ville bli opplært til "velskbindsarbeiderske".[4] De fleste kvinnene i firmaet ser ut til å ha gått på akkord. I 1889 søkte firmaet å senke lønnsutgiftene ved å redusere akkordsatsen med 25 prosent. Da gikk kvinnene til streik.

Bosteder

Anne Kruse og Josefine Johannesen (1837–1926), som begge var ugifte, er i folketellingene registrert på samme adresse i perioden 1875 og 1910. I 1875 bodde de i Møllergata 35. Johannesen var da sypike. I 1885 og 1891 bodde de i Maridalsveien 4. I 1900 fikk Johannesen offentlig understøttelse, og de to bodde da i Fredensborgveien 12.

Også på håndverkernes aldershjem Alders Hvile bodde de to sammen i 1910. Da levde Kruse på legat og Johannesen av "milde gaver." Begge bodde på aldershjemmet til sin død. Johannesens dødsannonse er undertegnet niesen, Anna Andresen, og familien Schiøth, men påskriften "vor gamle bekjendt".

Ettermæle

Dødsannonsen til Kruse er undertegnet hennes to nieser og Josefine Johannesen med påskriften "Vor kjære tante og min mangeaarige veninde".[5]

I begravelsen møtte "talrige av hendes fagfæller og venner".[6] Bokbindermester Reidar Berg la ned krans på vegne av G. Bergs dampbogbinderi. Han la også ned krans fra Bogbindermestrenes Forening.

Kruse er gravlagt på Vår frelsers gravlund.

Fotnoter

  1. Gjengangeren 1892
  2. Olstad: 35 ff.
  3. VG 1892
  4. Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1890.11.29. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Aftenposten 1923
  6. Morgenbladet 1923

Kilder og litteratur