Asbjørn Bingen

Asbjørn Bingen (født 12. februar 1917 i Bærum, død 22. mars 1970) var mekaniker og radioamatør. Han var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.

Asbjørn Bingen, 1939.

Familie

Han var sønn av mekaniker og kjøpmann Oliver Bingen (1891–1961) og Dagmar født Nygaard (1898–1974), som var kontoransatt før hun giftet seg og i folketellingen for 1920 står oppført som husmor. Paret hadde i tillegg til Asbjørn, datteren Marit (f. 1918).

Utdannelse og yrkesliv

Asbjørn sto konfirmant i 1931 i Ørsta, der familien bodde et par år. Etter middelskolen gikk han på handelsskole og arbeidet samtidig i farens forretning. Høsten 1939 dro han til Gøteborg for å studere elektronikk og radioteknikk, men det som skulle vært et toårig studium, ble avbrutt av andre verdenskrig. Han begynte da i farens forretning igjen.

Omkring 1947 ble han rammet av en uhelbredelig sykdom, som etter hvert gjorde ham arbeidsudyktig.

Radioamatørvirksomhet

 
Asbjørn Bingens private radiostasjon LA8C.

Som 20-åring gikk Asbjørn i sin fars fotspor og ble radioamatør. Først med stasjon i hjemmet på Hasle i Sandefjord, senere i radiotårnet på Kråkås. Herfra hadde far og sønn forbindelse med radioamatører fra hele verden.

Før krigen hadde den lokale Sandefjordgruppen av Norsk Radio Relæ Liga i alt 18 medlemmer. De mest aktive var Oliver Bingen (LA1F), Asbjørn Bingen (LA8C), Carl Clementz (LA6X), Sverre Stousland (LA1CA) og Børresen (LA6L). Byen skal i 1939 ha vært den tredje største byen i landet når det gjaldt antall radioamatører.[1]

Asbjørn hadde i 1939 bygd to store sendere og blitt tildelt det ettertraktede beviset "W. A. C. on phone" (Worked All Countries on phone). Til Sandefjords Blad uttalte han samme år:

Når man blir radioamatør blir det ikke råd til andre fornøyelser, sier Bingen, men det er en interessant beskjeftigelse som man har meget utbytte av. Man blir så å si kamerat med hele verden. Sender- og mottagerforholdene nå i den lyse sommertid er vanskelige. I år har det forresten vært helt usedvanlig dårlige forhold. Jeg har gjerne en del forbindelser hver natt på flere kontinenter. Bl.a. har jeg daglig forbindelse med en englender. En annen englender snakker jeg fast med hver søndags morgen.

Blant hans morsomste opplevelser, nevnte han:

Det er nok mange det, sier han. Men jeg kan nevne jeg hadde en forbindelse med et ektepar Isabel og Burr Wheeler i Chuquicamata i Chili. Han er bestyrer av en kobbergruve tilhørende et av Anaconda Copper Corporation's underselskaper.

De ba meg hilse til direktør K. Rustad i Norsk Sprengstoffindustri som bl.a. leverer dynamitt til gruvene. Jeg var deres første forbindelse til Norge, fortale de.

Jeg så gjorde og fikk et takkebrev fra direktør Rustad som selv har vært i Chili og ba meg hilse igjen når jeg fikk forbindelse. Han fortale at ekteparet hadde fått sin sender ferdig da han oppholdt seg der nede, men hadde aldri drømt om å få forbindelse med Norge.

Motstandsarbeid

Både Asbjørn og faren ble med i den lokale motstandsgruppen i 1941. Den ble opprullet etter kort tid, og tre av medlemmene ble skutt. Flere andre ble arrestert, deriblant Asbjørn og faren. I følge fangeregisteret ble de arrestert 17. mars 1941. Mens faren ble sittende i fangeleirer både i Norge og Tyskland, ble Asbjørn løslatt etter tre og en halv måned på Møllergata 19.

Ettermæle

I nekrologen beskrev venner ham som

"(...) en usedvanlig begavet gutt med utpreget evne til å bruke både hode og hender. På skolen var han en mønsterelev. Asbjørns interesser gikk hovedsakelig i teknisk retning. Den dag i dag har den høyere skole en nydelig dampmaskinmodell som Asbjørn laget hjemme og forærte skolen og som ble meget beundret av lærere og skolekamerater."[2]

Fotnoter

  1. Radioamatørenes medlemstidsskrift via Sandefjords Blad 1939.
  2. Sandefjords Blad 1970

Kilder og litteratur


  Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.