Asbjørn Herteig (1919–2006)

Asbjørn Edmund Herteig (født 15. desember 1919 i Hadsel i Nordland, død 2. oktober 2006 i Bergen) var arkeolog. Han ledet utgravningene på Bryggen i Bergen i en årrekke og var svært aktiv i arbeidet med Bryggens bevaring. Han tok også initiativet til Bryggens Museum.

Minnesmerke over Asbjørn Herteig i Bryggeparken ved Bryggen i Bergen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Familie

Asbjørn Herteig var sønn av  småbruker og arbeider Paul Andreas Herteig (1886–1967) og Petra Franseska Hansen (1894–1966). Han ble gift i 1950 med Inger Elisabeth Falchei Larsen (1921–2002). Datteren Kariana Herteig (f. 1951) er billedkunstner.

Liv og virke

Asbjørn Herteig vokste opp i Melbu i Vesterålen. I 1941 tok han examen artium ved Eids kommunale gymnas på Nordfjordeid som privatist. Han hadde vist interesse for arkeologi fra tidlig alder, og som ny student i 1941 deltok han som assistent under utgravningen av ringtunanlegget i Steigen. Herteig tok magistergraden i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo i 1952 med avhandlingen Bidrag til jernalderens bosetningshistorie på Toten.

Herteig hadde egentlig jernalderen som spesiale, men skulle gjøre seg bemerket som middelalderarkeolog. Brannen på Bryggen i Bergen i 1955 medførte utgravninger på branntomten, og Herteig fikk, sammen med Håkon Christie, ansvaret for disse utgravningene. Da hadde han tidligere foretatt undersøkelser av småkjøpstedene Veøy i Romsdal i 1953 og Borgund på Sunnmøre i 1954.  Fra 1956 ledet han arbeidet på Bryggen alene. Stillingsmessig var Herteig i årene 1959-1989 tilsatt som konservator, senere førstekonservator, ved Universitetet i Bergen/Historisk museum.

Bryggen-utgravningene etter brannen i 1955 varte til 1968, og var omfattende, både i norsk og nordeuropeisk sammenheng. Det ble den første norske byutgravning etter mer moderne arkeologiske prinsipper. For å ta vare og vist frem materialet man hadde funnet, startet Herteig planleggingen av et eget museum for på branntomten. Støttet av Universitetet i Bergen og skipsreder Erling Dekke Næss ble Bryggens Museum offisielt åpnet i 1976. Herteig ledet selv virksomheten fram til 1978.

Selv om Bryggen ble fredet i 1927 var det behov for sikring av områdets fremtidige status, og i 1962 ble Stiftelsen Bryggen formelt stiftet.  Herteig ble styremedlem og var styreformann fra 1971, et verv han hadde helt til 1999. Bryggen ble i 1981 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Herteig fikk den tyske Henrich Steffens-pris for forskning i 1968. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1970. Like før han døde ble han forfremmet til kommandør.

Herteig bodde fra 1960 og livet ut på lyststedet Christinegård i Formannsvei 3 i Sandviken, som han reddet fra å bli revet.

Ettermæle

I et minneord over Asbjørn Herteig i Bergens Tidende 3. oktober 2006, signert Hans-Emil Lidén (professor i arkitekturhistorie og bygningsvern), ble han beskrevet slik (utdrag):

Nordlendingen Herteig ble med årene en erkebergenser med erkebergenserens klare meninger om hvordan byen bør se ut. Det fikk ham til å engasjere seg i en rekke plan- og byggesaker som gjaldt andre områder enn Bryggen. Med sin energi og sitt pågangsmot fikk han også på det feltet gjennomslag for mye av det han kjempet for, men han skaffet seg også motstandere. Som laksen trivdes han egentlig best i motstrøm. ... Men det må tilføyes at han også hadde evnen til å lytte til motstandernes standpunkter og etter moden overveielse gjøre dem til sine egne. ... Hans arkeologiske nybrottsarbeid la premissene for en ny oppfatning av byens eldste historie og gjorde Bergen internasjonalt kjent blant arkeologer. Det de fleste bergensere vil huske ham for, er likevel at han reddet Bryggen.

Et minnesmerke over Herteig med en bronsebyste av ham ble reist I Bryggeparken ved Bryggen i Bergen i 2001. Bysten er modellert av Herteigs datter, billedkunstneren Kariana Herteig.

Herteig er gravlagt på Årstad nye gravplass i Bergen.

Kilder