Axel Andersen

Axel Andersen (født i 22. august 1846 i Fredriksvern, død 7. desember 1913 i Kristiania) var filolog, pedagog og dogmehistorisk forfatter. Foreldrene var bøkker i marinen Christian Andersen (1819–1851) og Johanne Marie, f. Becker (1816–1904). Moren var født i Kongsberg. Hun var av tysk opprinnelse. I Folketellingene 1891, 1900 og 1910 er Axel Andersens adresse oppgitt som St. Olavs gate 19 i Kristiania. Han giftet seg aldri.

Axel Andersen.
Foto: Johanna Petersen Lund / Oslo Museum

Andersen var skolemann gjennom hele livet og var en inspirerende og kameratslig lærer. I tillegg til lærergjerningen skrev han en rekke bøker, der han rettet en sterk kritikk mot kirkens makt over skolen og samfunnet.

Andersen ble student i 1864 og cand.mag. i 1871. Han ble i 1869 - samme år som skolen ble opprettet - ansatt ved Gjertsens skole i Christiania. Under Andersens tid ved skolen inkluderte den middelskole og latingymnas. I 1875 ble han klasselærer og året etter adjunkt ved Kristiania katedralskole. Andersen søkte avskjed i 1900. Fra 1910 var han medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå: Det Norske Videnskaps-Akademi), og i 1913 var han lærer i latin ved universitetet.

Det var erfaringene fra de første årene som lærer og de refleksjonene, som de utløste, som ledet til Andersens svært kritiske holdning til privatskoler. Han kom til å kjempe mot dem gjennom djerv tale og med kvasse hogg. Etter hvert ble Andersen også skuffet over den offentlige høyere skolen, som han anklaget for å mangle alvor, være for uforpliktende og for lite prinsippfast. Botemiddelet var imidlertid ikke hardere disiplin. Han likte sine elever og var venn med dem. Selv om Andersen var en einstøing, pleide han mye omgang med elevene. Han brakte dem med seg på turer i skogen og på fjellet, og der de ble sveiset sammen i en kameratflokk.

Under sin tid som lærer ble Andersen oppmerksom på kirkens makt over skolen. Han mente at den drev med en åndelig mishandling av folket, og at en forbedring krevde vitenskapelige angrep. Andersen fordypet seg grundig og kritisk i emner, som krevde sikker kjennskap til greske og latinske kilder. Han lærte seg 60 år gammel hebraisk, fordi han også ville søke i kilder på det språket. I 1895 ble Andersens bok Skolen og “Kirken” utgitt. Hans tese var at kirken anvendte to redskaper for å tilrane seg makt: Påstandene om at den både forvaltet en fullkommen åpenbaring fra Gud og at den kunne styre med visse nådemidler. Andersen gransket den første påstanden i skriften Lov og evangelium (1898) samt i Spåaadom og opfyldelse (Første del ble utgitt i 1912 og andre del – som ble redigert på dødsleiet - ble utgitt i i 1916). Den andre påstanden førte til en inngående gransking av dåpen og nattverden

I 1898 søkte han om å få forsvare for doktorgraden, avhandlingen Nadverden i de par første aarhundreder efter Kristus. Den ble vurdert av Det historisk-filosofiske fakultet gjennom en komité, hvor det satt en filolog og to teologer. De teologiske sensorenes dom gjorde at avhandlingen ble underkjent. Andersen offentliggjorde den noen år etterpå i et tysk tidsskrift og litt senere også i en noe utvidet form som en egen publikasjon i Tyskland. En stor menge rosende omtaler viste at hans vitenskapelige arbeid ble høyt verdsatt i utlandet. Fakultetet erkjente da sitt mistak og ville hedre Andersen. Han ble innbudt til å legge fram litt av sitt vitenskapelige arbeid for en ny doktorgradsprøve, men det avslo han. Andersen avslo også en ny oppfordring. Da fattet fakultetet sitt historiske vedtak 20. april 1909: «Da det er Det historisk-filosofiske fakultet som bærer det formelle ansvar for forkastelsen av den norske utgave [av Deres avhandling], finder fakultetet det derfor at være sin pligt overfor Dem at uttale sin beklagelse over en avgjørelse, som viser seg at staa i avgjort strid med sakkyndighetens alt overveiende dom.»

Åsmund L. Strømnæs skriver følgende om ham i Norsk Biografisk Leksikon: «Axel Andersen står på ein plass for seg sjølv i norsk åndsliv. Han var uvanleg grundig og uthaldande, logisk konsekvent og sanningstru. Han var barsk, streng mot andre og hard med seg sjølv.»

Verker

  • Latinske Stiløvelser for Middelskolen og Gymnasiet, 1877
  • Latinsk Læsebog. 2. noget forkortede Udgave, 1888
  • Den latinske Udtale i Skolerne (sm.m. J. Aars), 1887
  • Vort høiere Skolevæsen, 1893
  • Skolen og “Kirken”, 1895
  • Nadverden i de par første aarhundreder efter Kristus. En dogmehistorisk undersøgelse, 1898 (tysk utgave: Das Abendmahl in den zwei ersten Jahrhunderten nach Christus, Giessen 1906)
  • Lov og evangelium, 1898
  • Modkritik, 1900
  • Spaadom og opfyldelse? De moralske og religiøse forestillinger hos den store mængde i Israel før den babyloniske landflyktighet (To bind), 1912–1916

Kilder

  • Aall, Anathon (1923). Axel Andersen. Norsk Biografisk Leksikon : Bind I Aabel–Bjørnson. H. Aschehoug & Co..
  • Strømnæs, Åsmund L.. Axel Andersen. Norsk biografisk leksikon.