Bøkker
Bøkker (uttales bø'kker), også kalt bødker eller tønnemaker, er en håndverker som utøver tønnemakeri og produserte kar og kar. Faget er beslektet med lagging, men bøkkere framstiller tønner og tønneformede kar som er satt sammen av buete og ikke rette staver. Dette gjør at både produkt og arbeidsmåte skiller seg fra lagging.
Etymologi
Ordet kommer via dansk, 'bødker' fra middelnedertysk 'bodiker' (tilsvarer tysk 'Bötticher'), som er avledet av middelnedertysk 'bodik' som betyr «kar» eller «fat».
Bøkkerfaget
Fra middelalderen av var det vanlig å oppbevare mat og drikke i tønner av ulike slag, noe som gjorde at bøkkere var en stor yrkesgruppe i flere hundre år. På denne tiden overtok tre for keramikk som materiale for transport av flytende gods, og det hadde den store fordel at emballasjen ikke så lett ble slått i stykker. Skarpe og presise redskaper til trearbeide var en forutsetning for å produsere slike beholdere. I Sør-Europa var vin en viktig vare, i Nord-Europa var sild i saltlake viktig. På kontinentet var eik bøkkernes viktigste materiale. Tyske illustrasjoner fra 1500-tallet er en viktig kilde til bøkkerhandverkets historie i middelalderen. Bøkkerfaget i Norge hentet impulser fra Nederland og Nord-Tyskland.
Bøkkernes produkter var viktig i varehandelen som som måleenhet. Myndighetene forsøkte derfor å holde bøkkere under særlig oppsikt slik at tønner og liknende holdt faste mål.
Bøkkerfaget var et vanlig og betydelig fag, særlig fra 1400- og 1500-tallet, og det var særlig stor etterspørsel etter tønner under gode sildeår, og det ble etablert mange bøkkeri langs kysten utover i andre halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. I byene langs kysten var dette en betydelig virksomhet fra til utpå 1930-tallet.
Selv om tretønner og annen, mer moderne emballasje i dag blir framstilt maskinmessig, er det også en etterspørsel etter mer tradisjonelt produserte tønner. Bøkkere produserer og reparerer i dag tønner og store fat i eik til vin og brennevin, og tønner i furu til fiskerinæringen, stamper til planter, badestamper og tønnemøbler. Nye nisjeprodukter kan gi grunnlag for flere virksomheter.
Det utdannes derfor fortsatt noen få nye bøkkersvenner. Dette skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.
Faget er på lista over små og verneverdige tradisjonshåndverksfag.
Bøkkeri
Tønnenes trestaver blir holdt sammen av jernbånd, opprinnelig var båndene vidjekvist, det vil si slanke, ugreinete skudd av bjørk.
I arbeidsprosessen sørger bøkkeren for å forme trestaver og metallbånd, sortere og sette sammen staver, varme materialene og drive stavene tett sammen, sette på tønnebånd og felle inn bunn og lokk.
Lagging
Lagging er å lage kar sammensatt av staver med bånd omkring. I denne prosessen blir emnene til stavene spaltet ut av en stokk og pusset med skavl eller skjøve på bredsidene («å skave staven»).
Bunnstavene er flate og brede og blir festet til hverandre med skjulte trenagler («duvlunger») til et flak som deretter blir skåret eller saget til i den fasong bunnen skal ha.
Kilder og litteratur
- «Bøkker» i Store norske leksikon
- Bøkker i Det Norske Akademis ordbok
- Bøkker i Norsk historisk leksikon
- Lagging i Norsk historisk leksikon
- «Slik lages ei tønne : Leif Fjærli gir Roald Sevaldsen opplæring i bøkkeryrket.» (video) på Tk.no
- «Yrkesintervju Bøkker» på Utdanning.no
- «Bøkker» - sider for bøkkerfaget ved Høgskolen i Bergen
- Små og verneverdige tradisjonshåndverksfag hos Norsk håndverksinstitutt